Forskjellen på selvkostkalkyle og beslektede temaer

Lær selvkostkalkyle i økonomistyring med forklaringer, eksempler, vanlige feil og prøveøving for VGS-elever.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Selvkostkalkyle er et sentralt tema i økonomistyring på VGS fordi det trener deg i å bruke tall som beslutningsgrunnlag. I LK20 er det ikke nok å kunne en formel utenat; du skal vise forståelse, bruke fagbegreper, gjøre beregninger og vurdere økonomiske konsekvenser. Denne artikkelen forklarer temaet grundig, med eksempler, typiske prøvekrav og råd for hvordan du kan skrive presise svar.

Du kan også repetere sammenhenger i ifingo-artiklene /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-resultatbudsjett, /ressursbank/artikler/hvordan-ove-til-prove-i-likviditetsbudsjett og /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-nokkeltall. Disse lenkene er nyttige fordi budsjettkontroll og kalkyler sjelden står alene i økonomistyring.

Hva er selvkostkalkyle?

Selvkostkalkyle er en kalkylemetode der alle kostnader som hører til et produkt, en ordre eller en tjeneste, tas med. Målet er å finne hva produktet faktisk koster virksomheten når både direkte kostnader og indirekte kostnader er fordelt. I økonomistyring er dette viktig fordi bedrifter må kunne sette priser, vurdere lønnsomhet og sammenligne produkter på et faglig grunnlag. Hvis kalkylen bare tar med noen kostnader, kan prisen bli for lav og virksomheten kan tro at den tjener penger selv om den egentlig taper.

En selvkostkalkyle er særlig aktuell når virksomheten produserer varer eller leverer tjenester der kostnadene må fordeles på flere produkter. Eksempler kan være en møbelprodusent, et trykkeri, et verksted, en kantine, en frisørsalong eller et konsulentselskap. Noen kostnader kan knyttes direkte til produktet, for eksempel materialer og arbeidstid. Andre kostnader er indirekte, for eksempel husleie, strøm, administrasjon, maskiner, forsikring og felles ledelse. Disse må fordeles ved hjelp av tilleggssatser eller andre fordelingsnøkler.

Direkte og indirekte kostnader

Direkte kostnader kan spores direkte til produktet. Direkte materialer er råvarer eller deler som går inn i produktet. Direkte lønn er arbeidstid som brukes direkte på produktet. Hvis en bedrift lager en stol, kan treverk, skruer og stoff være direkte materialer. Timene en ansatt bruker på å montere stolen, kan være direkte lønn. Disse kostnadene er relativt enkle å plassere i kalkylen fordi de hører til en bestemt enhet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er selvkost?

Selvkost er den totale kostnaden for et produkt eller en tjeneste når både direkte og fordelte indirekte kostnader er tatt med.

Hva er en selvkostkalkyle?

En selvkostkalkyle er en oppstilling som beregner selvkost og ofte salgspris ved å legge til indirekte kostnader og fortjeneste.

Hva er forskjellen på direkte og indirekte kostnader?

Direkte kostnader kan knyttes direkte til produktet. Indirekte kostnader er felleskostnader som må fordeles.

Hvorfor bruker vi tilleggssatser?

Tilleggssatser brukes for å fordele indirekte kostnader på produkter, ordrer eller tjenester.

Hva er forskjellen på selvkostkalkyle og bidragskalkyle?

Selvkostkalkyle tar med alle kostnader. Bidragskalkyle fokuserer på variable kostnader og dekningsbidrag.

← Tilbake til ifingo