Personlighet er et sentralt tema i Psykologi 1, men begrepet blir ofte blandet sammen med identitet, temperament, selvfølelse, roller, atferd og psykisk helse. Ordene henger sammen, men de betyr ikke det samme. Når du skiller dem tydelig, blir det lettere å analysere case, sammenligne teorier og drøfte hvordan mennesker utvikler seg i samspill med arv, miljø og situasjon.
I denne artikkelen lærer du hva personlighet betyr, hvordan begrepet skiller seg fra nærliggende temaer, og hvordan du kan bruke forskjellene i en faglig besvarelse. Målet er ikke å sette mennesker i faste bokser. Målet er å bruke presise begreper og samtidig vise at menneskelig atferd er sammensatt.
Hva er personlighet?
Personlighet viser til relativt stabile mønstre i hvordan en person tenker, føler og handler. At mønstrene er relativt stabile, betyr ikke at de aldri endrer seg. Personligheten kan utvikle seg gjennom livserfaringer, nye roller, modning og endrede miljøbetingelser. Likevel ser vi ofte en viss kontinuitet: En person som vanligvis er sosial, planmessig eller følelsesmessig sensitiv, kan vise slike tendenser i mange ulike situasjoner.
Personlighetspsykologien undersøker individuelle forskjeller. Forskere spør blant annet hvorfor noen søker spenning, mens andre foretrekker forutsigbarhet, hvorfor enkelte er mer tillitsfulle enn andre, og hvordan trekk utvikler seg over tid. Femfaktormodellen er en kjent trekkmodell. Den beskriver personlighet langs fem brede dimensjoner: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme eller emosjonell ustabilitet.