Hvorfor må du kunne skille mellom avslutning og beslektede temaer?
I norskfaget på VGS blir du ikke bare vurdert på om du kan skrive en tekst med riktig oppsett. Du blir vurdert på om du forstår hva de ulike delene av teksten skal gjøre. Avslutning er et godt eksempel. Det kan virke enkelt: teksten skal slutte, og du skal ikke bare stoppe midt i et poeng. Men i praksis blir avslutning ofte blandet sammen med oppsummering, konklusjon, vurdering, siste avsnitt, avrunding og noen ganger til og med drøfting. Når disse begrepene flyter sammen, blir teksten svakere.
En sterk avslutning viser at du har kontroll over helheten. Den svarer på skriveoppdraget, binder sammen hovedpoengene og gir leseren en følelse av at teksten er ferdig. Samtidig skal den ikke starte en helt ny analyse, introdusere nye kilder eller skrive om hele teksten på nytt. Derfor er det nyttig å sammenligne avslutning med andre deler av skrivearbeidet. Da ser du tydeligere hva avslutningen skal gjøre, og hva den ikke skal gjøre.
For mer trening kan du også bruke ifingo-artiklene om /ressursbank/artikler/disposisjon, /ressursbank/artikler/avsnitt, /ressursbank/artikler/kildebruk og /ressursbank/artikler/argumentasjon. Når du arbeider med avslutning, bør du se disse ressursene som et samlet skriveverktøy, ikke som isolerte regler.
Avslutning sammenlignet med innledning
Innledningen og avslutningen står i hver sin ende av teksten, men de har en tydelig forbindelse. Innledningen åpner skriveoppdraget. Den presenterer tema, problemstilling, tekstgrunnlag eller retning. Avslutningen lukker skriveoppdraget. Den viser hva teksten samlet har kommet fram til. Hvis innledningen er et løfte til leseren, er avslutningen svaret på om løftet ble innfridd.
Forskjellen ligger altså i funksjon. I en innledning kan du gjerne stille spørsmål, skape forventning eller forklare hva teksten skal handle om. I en avslutning bør du i større grad samle, avklare og lande. Det betyr ikke at avslutningen skal være mekanisk. Den kan gjerne ha en tydelig sluttsetning, men den må bygge på det som allerede er skrevet. En god test er å spørre: Kunne denne formuleringen stått i starten av teksten? Hvis svaret er ja, er den kanskje mer innledende enn avsluttende.
Eksempel på forskjell
Innledning: «I denne teksten skal jeg undersøke hvordan virkemidler brukes til å skape troverdighet i en reklame.»
Avslutning: «Samlet viser analysen at reklamen skaper troverdighet gjennom kombinasjonen av et hverdagslig bildespråk, tydelig mottakerappell og påstander som framstår enkle å kjenne seg igjen i.»