Kort forklart
Folkerett er rettsregler som regulerer forholdet mellom stater og andre internasjonale aktører. Temaet er sentralt i Politikk og menneskerettigheter fordi det hjelper oss å forstå internasjonale konflikter, menneskerettigheter, bruk av militær makt, krigens regler og staters ansvar. Folkeretten er ikke det samme som verdensmoral eller internasjonal politikk, selv om den henger tett sammen med begge deler. Den består av regler som stater har forpliktet seg til gjennom avtaler, praksis og internasjonale institusjoner.
Den enkleste måten å forstå folkerett på er å se for seg et internasjonalt samfunn uten en vanlig verdensregjering. Stater er suverene, men de er ikke helt frie til å gjøre hva de vil. De kan inngå avtaler, bli bundet av sedvanerett, kritiseres av andre stater, dømmes i enkelte internasjonale organer og møte politiske eller økonomiske reaksjoner. Folkeretten forsøker dermed å skape regler i et system der makt og selvstendighet fortsatt betyr mye.
For elever er hovedpoenget at folkerett gir et språk for å analysere internasjonale hendelser. I stedet for å skrive at noe er «dumt», «urettferdig» eller «bra», kan du spørre: Hvilke regler gjelder? Hvilke aktører er bundet? Hvilke rettigheter eller plikter står mot hverandre? Hvilke konsekvenser får det hvis reglene brytes?
Hvor kommer folkeretten fra?
Folkeretten har flere kilder. Den viktigste for elever å kjenne til er traktater. En traktat er en avtale mellom stater. FN-pakten er et av de mest sentrale eksemplene fordi den legger rammer for internasjonal fred og sikkerhet. Menneskerettighetskonvensjoner og Genèvekonvensjonene er andre viktige eksempler. Når en stat ratifiserer en traktat, forplikter den seg rettslig til å følge avtalen.
En annen kilde er sedvanerett. Sedvanerett bygger på at stater over tid handler på en bestemt måte, og at de oppfatter denne praksisen som juridisk forpliktende. Dette kan virke mer abstrakt enn traktater, men det er viktig fordi ikke alle regler står samlet i én avtale. Noen regler utvikles gjennom praksis og felles rettsoppfatning.
I tillegg har internasjonale domstoler, juridiske prinsipper og vedtak fra internasjonale organisasjoner betydning. Sikkerhetsrådet i FN kan vedta bindende tiltak i visse situasjoner. Internasjonale domstoler kan tolke regler og behandle bestemte typer saker. Likevel er systemet mer avhengig av staters samarbeid enn nasjonal rett er.