Feltarbeid er en av de mest praktiske og viktige metodene i geografi. Når du gjør feltarbeid, undersøker du et virkelig sted i stedet for bare å lese om det. Du kan observere et byrom, telle trafikk, kartlegge arealbruk, måle temperatur, intervjue mennesker, fotografere spor etter erosjon eller sammenligne grøntområder i ulike deler av en by. Målet er ikke bare å samle inn informasjon. Målet er å bruke informasjonen til å svare på en geografisk problemstilling.
Her følger du et konkret feltarbeid fra problemstilling til konklusjon. Eksempelet viser hvordan du kan undersøke bærekraftig transport rundt en stasjon.
I LK20 passer feltarbeid godt fordi geografifaget handler om å utforske sammenhenger mellom natur, mennesker og samfunn. Elever skal kunne bruke geografiske kilder, metoder og modeller, og de skal kunne vurdere bærekraft, levekår, arealbruk og endringer i landskap. Feltarbeid gjør dette konkret. Du ser hvordan teori faktisk viser seg i et lokalt område, og du får egne data som kan sammenlignes med kart, statistikk og fagkilder.
Et godt feltarbeid består av flere deler: problemstilling, plan, metode, datainnsamling, analyse, kildekritikk og konklusjon. Hvis du hopper over én av delene, blir svaret ofte svakt. I denne artikkelen får du en elevvennlig og grundig forklaring på feltarbeid i geografi, med eksempler, oppgaver, vanlige feil og eksamenstips. Les også på ifingo: /ressursbank/artikler/geografi-metode, /ressursbank/artikler/kart, /ressursbank/artikler/gis, /ressursbank/artikler/statistikk-i-geografi, /ressursbank/artikler/befolkning, /ressursbank/artikler/urbanisering og /ressursbank/artikler/barekraftig-utvikling.
Eksempelproblemstilling
Problemstillingen er: Hvordan legger området rundt stasjonen til rette for bærekraftig transport? Dette er en god geografisk problemstilling fordi den handler om et konkret sted, arealbruk, transport og bærekraft. Den kan undersøkes med observasjon, telling, kart og bilder.
Før feltarbeidet lager vi en plan. Vi velger tre observasjonspunkter: inngangen til stasjonen, bussholdeplassen og hovedgata ved stasjonen. Vi bestemmer at vi skal telle fotgjengere, syklister, biler og busser i 15 minutter på hvert punkt. Vi fotograferer sykkelparkering, fortau, gangfelt, parkeringsplasser og eventuelle barrierer. Tellinger gir kvantitative data, mens observasjon og bilder gir kvalitative data.