eksponentialfunksjoner: oppgaver med løsningsforslag

Lær eksponentialfunksjoner i Matematikk 1T med forklaring, eksempler, oppgaver, typiske feil og eksamenstips for VG1 etter LK20.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-03

Eksponentialfunksjoner er en av de viktigste funksjonstypene i Matematikk 1T. De brukes når en størrelse endrer seg med en fast prosent eller en fast faktor for hvert like lange tidssteg. Det kan handle om renter i økonomi, befolkningsvekst, verdifall, medisin i kroppen, halveringstid, bakterievekst eller utvikling i en modell.

Kjernen er at variabelen står i eksponenten. En vanlig modell er f(x)=a·b^x. Tallet a er startverdien, mens b er vekstfaktoren. Når b>1 har vi vekst. Når 0<b<1 har vi nedgang. Denne enkle formen kan forklare svært mange praktiske situasjoner, men den krever at du leser oppgaven nøyaktig og tolker tallene riktig.

For å se forskjellen mellom funksjonstypene kan du sammenligne med /ressursbank/artikler/lineaere-funksjoner-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/andregradsfunksjoner-forklart-enkelt. I en lineær funksjon øker verdien med samme antall hver gang. I en eksponentialfunksjon ganges verdien med samme faktor hver gang.

Oppgave 1: Finn modellen

En plante er 18 cm høy og vokser med 9 prosent per uke. Lag en modell for høyden etter x uker.

Løsningsforslag

Startverdien er 18. Vekstfaktoren ved 9 prosent økning er 1,09. Derfor blir modellen H(x)=18·1,09^x. Her er x antall uker etter start, og H(x) er høyden i centimeter.

Oppgave 2: Regn ut en verdi

En verdi er gitt ved f(x)=2500·1,06^x. Finn f(7) og forklar svaret.

Løsningsforslag

Vi setter inn x=7: f(7)=2500·1,06^7. Dette er omtrent 3759. Svaret betyr at verdien etter 7 tidssteg er omtrent 3759. Hvis x måles i år, er dette verdien etter 7 år.

Oppgave 3: Verdifall

En sykkel koster 16 000 kroner og synker med 14 prosent i verdi hvert år. Lag en modell og finn verdien etter 4 år.

Løsningsforslag

Sykkelen beholder 86 prosent av verdien hvert år, så vekstfaktoren er 0,86. Modellen er V(x)=16000·0,86^x. Etter 4 år er V(4)=16000·0,86^4, som er omtrent 8749 kroner. Verdien er altså omtrent 8750 kroner.

Oppgave 4: Finn vekstfaktor

En størrelse øker fra 500 til 605 på to år. Anta eksponentiell vekst med lik vekstfaktor hvert år. Finn vekstfaktoren.

Løsningsforslag

Vi skriver 500·b^2=605. Da får vi b^2=605/500=1,21. Dermed er b=1,1. Vekstfaktoren er 1,10, altså 10 prosent økning per år.

Oppgave 5: Tabell eller lineær modell?

Verdiene i en tabell er 40, 52, 67,6 og 87,88. Forklar hvorfor dette tyder på en eksponentialfunksjon.

Løsningsforslag

Ofte stilte spørsmål

Hva er en eksponentialfunksjon?

En eksponentialfunksjon er en funksjon der variabelen står i eksponenten, ofte skrevet f(x)=a·b^x. Den brukes når noe endrer seg med fast prosent eller fast faktor.

Hva betyr vekstfaktor?

Vekstfaktoren er tallet vi ganger med for hvert steg. Ved 7 prosent økning er vekstfaktoren 1,07. Ved 7 prosent nedgang er den 0,93.

Hvordan vet jeg om en modell er eksponentiell?

Se etter fast prosent, fast faktor eller fast forhold mellom verdier. I en tabell betyr samme forhold mellom påfølgende y-verdier at modellen kan være eksponentiell.

Hvorfor brukes logaritmer sammen med eksponentialfunksjoner?

Logaritmer brukes når den ukjente står i eksponenten. De hjelper oss å finne tiden eller antall steg som trengs for å nå en bestemt verdi.

Hva må jeg kunne til eksamen?

Du bør kunne lage en modell, tolke startverdi og vekstfaktor, lese graf, bruke digitale verktøy og forklare svaret med riktig enhet.

Flere artikler i ressursbanken

← Eksponentialfunksjoner forklart enkelt  ·  Eksponentialfunksjoner til eksamen: slik bør du øve →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo