Den kalde krigen er et av de viktigste temaene i historie på videregående. Perioden handler ikke bare om USA og Sovjetunionen, men om hvordan politikk, ideologi, økonomi, teknologi, militærmakt og hverdagsliv ble påvirket av en global konflikt uten direkte full krig mellom supermaktene. Når du skal forstå den kalde krigen i Historie VG2/VG3, må du se både den store verdenshistorien og de konkrete hendelsene: Berlinblokaden, NATO og Warszawapakten, Koreakrigen, Cubakrisen, Vietnamkrigen, avkolonisering, opprør i Øst-Europa, våpenkappløp og Sovjetunionens sammenbrudd.
I LK20 er det viktig å kunne utforske årsaker og konsekvenser, bruke historiske begreper, vurdere kilder og forklare sammenhenger. Det betyr at du ikke bare skal pugge årstall. Du skal kunne vise hvorfor konflikten oppsto, hvordan den utviklet seg, og hvorfor ulike aktører handlet som de gjorde. På ifingo kan du bruke flere artikler i /ressursbank/artikler/ for å bygge helhet: les gjerne også om andre verdenskrig, mellomkrigstiden, imperialisme, avkolonisering, demokrati og ideologier. Da ser du at den kalde krigen ikke begynte fra ingenting, men vokste ut av eldre konflikter og maktforhold.
Eksempel: slik kan du forklare Cubakrisen
Tenk deg at du får spørsmålet: «Forklar hvorfor Cubakrisen var et vendepunkt i den kalde krigen.» Et svakt svar vil bare si at Sovjet plasserte raketter på Cuba og at USA ble sint. Et sterkere svar forklarer årsak, utvikling og konsekvens.
Du kan skrive: Cubakrisen i 1962 oppsto fordi Sovjetunionen plasserte atomraketter på Cuba, en kommunistisk stat nær USA. For USA var dette en direkte sikkerhetstrussel. Bakgrunnen var både ideologisk konflikt og strategisk balanse: USA hadde våpen som kunne true Sovjet, og Sovjet ønsket å styrke sin posisjon. Krisen viste hvor farlig våpenkappløpet var, fordi en misforståelse kunne utløse atomkrig.
Konsekvensen ble at supermaktene etablerte bedre kommunikasjon, blant annet den såkalte «hotline» mellom Washington og Moskva. Krisen førte også til større vilje til våpenkontroll senere. Dermed er Cubakrisen et godt eksempel på både spenning og avspenning.