Den franske revolusjonen er et av de viktigste vendepunktene i moderne historie. Den begynte i 1789 som en krise i det franske eneveldet, men utviklet seg til en omfattende politisk og sosial revolusjon. Kongemakt, standssamfunn, privilegier og gamle maktformer ble utfordret av ideer om frihet, likhet, folkestyre og borgerrettigheter. Derfor er temaet sentralt i historie på VG2/VG3 og passer godt til LK20, fordi det krever at du forklarer årsaker, vurderer perspektiver og drøfter konsekvenser.
For å forstå revolusjonen må du se flere nivåer samtidig. På ett nivå handler den om økonomisk krise, statsgjeld, urettferdige skatter og matmangel. På et annet nivå handler den om politiske ideer fra opplysningstiden. På et tredje nivå handler den om vanlige menneskers erfaringer: bønder som betalte avgifter, byarbeidere som slet med brødpriser, adelige som ville bevare privilegier, og borgere som ønsket politisk innflytelse. En god historisk forklaring viser hvordan disse nivåene hang sammen.
På ifingo kan du arbeide videre med sammenhenger i moderne historie gjennom /ressursbank/artikler/hva-er-opplysningstiden, /ressursbank/artikler/den-amerikanske-revolusjonen-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/den-industrielle-revolusjonen-til-eksamen-slik-bor-du-ove. Disse artiklene hjelper deg å se hvordan ideer om rettigheter, folkestyre, økonomi og samfunnsendring utviklet seg fra 1700-tallet og framover.
Slik bruker du oppgavene
Oppgavene under er laget for historie på VG2/VG3. De trener både faktakunnskap, årsaksforklaring, begrepsbruk og drøfting. Bruk dem som prøveøving, repetisjon eller grunnlag for muntlig fagsamtale. Svarene er skrevet som løsningsforslag, ikke som fasit med én mulig formulering. I historie kan gode svar se ulike ut, men de må være presise og begrunnede.
Oppgave 1: Forklar begrepet standssamfunn
Oppgave: Forklar hva standssamfunnet var, og hvorfor det skapte misnøye før revolusjonen.
Løsningsforslag: Standssamfunnet var en samfunnsordning der befolkningen var delt inn i grupper med ulike rettigheter og plikter. I Frankrike var de tre stendene geistlighet, adel og tredjestand. Geistligheten og adelen hadde privilegier, blant annet sosial status og skattefordeler. Tredjestanden var størst og omfattet både borgere, bønder og arbeidere, men hadde mindre politisk makt. Misnøyen oppstod fordi mange i tredjestanden opplevde at de bar skattebyrden uten å få tilsvarende innflytelse. Dette ble særlig problematisk da staten fikk økonomisk krise.