Demokratisering betyr at flere mennesker får reell politisk innflytelse, sterkere rettigheter og bedre mulighet til å delta i beslutninger som angår samfunnet. I norsk historie handler demokratisering særlig om utviklingen fra et samfunn der makt var samlet hos embetsmenn, konge, eiendomsbesittere og mannlige eliter, til et samfunn der brede grupper fikk stemmerett, organisasjonsfrihet, ytringsrom og politisk representasjon. Prosessen var ikke jevn, fredelig eller ferdig på ett tidspunkt. Den besto av konflikter, kompromisser, sosiale bevegelser, nye lover, økonomiske endringer og ideer om folkestyre.
For elever i Historie VG2/VG3 er demokratisering et nøkkeltema fordi det binder sammen 1814, nasjonsbygging, parlamentarisme, partier, arbeiderbevegelse, kvinnesak, unionsoppløsning, velferdsstat og moderne medborgerskap. Temaet viser hvordan politisk makt ikke bare endres gjennom store revolusjoner, men også gjennom langsomme institusjonelle endringer: hvem som får stemme, hvem som kan bli valgt, hvilke rettigheter pressen har, hvordan Stortinget kontrollerer regjeringen, og hvordan vanlige mennesker organiserer seg. På ifingo kan du lese mer i artiklene om /ressursbank/artikler/hva-er-1814, /ressursbank/artikler/hva-er-nasjonsbygging og /ressursbank/artikler/hva-er-arbeiderbevegelsen for å se hvordan demokratisering henger sammen med andre deler av norsk historie.
Slik bør du øve til eksamen
Når du øver på demokratisering til eksamen, bør du ikke bare pugge årstall. Du bør øve på å forklare sammenhenger. Lag først en tidslinje med 1814, 1837, 1884, 1898 og 1913. Skriv deretter én setning om hvorfor hvert punkt er viktig. 1837 kan for eksempel knyttes til lokalt selvstyre, mens 1884 knyttes til parlamentarisme. På den måten trener du både kronologi og forklaring.
Deretter bør du øve på drøfting. Et typisk eksamensspørsmål kan være: «I hvilken grad ble Norge demokratisert på 1800-tallet?» Da må du balansere. Du kan argumentere for at demokratiet ble styrket gjennom Grunnloven, Stortinget, offentlig debatt, lokaldemokrati og parlamentarisme. Samtidig må du vise begrensninger: stemmeretten var lenge snever, kvinner var utelukket, og sosial ulikhet påvirket reell deltakelse. Et godt svar ender ikke med «ja» eller «nei», men med en nyansert vurdering.