Kort forklart
Arbeiderbevegelsen er en av de viktigste nøklene til å forstå norsk historie fra slutten av 1800-tallet og fram til vår egen tid. Begrepet viser til organisasjoner, partier, fagforeninger, aviser, folkeopplysning, kooperativer og sosiale bevegelser som arbeidet for bedre levekår, politiske rettigheter og større innflytelse for arbeidere. I norsk historie handler arbeiderbevegelsen derfor både om lønn, arbeidstid og arbeidsmiljø, og om demokrati, klasse, rettigheter, utdanning, velferd og samfunnsmakt. For VGS er dette et tema som binder sammen industrialisering, demokratisering, nasjonsbygging og framveksten av den moderne velferdsstaten.
Det viktigste er å se arbeiderbevegelsen som en historisk prosess, ikke bare som ett parti eller én organisasjon. Bevegelsen vokste fram fordi økonomien endret seg. Da flere mennesker ble lønnsarbeidere i byer, fabrikker, verksteder, gruver, sagbruk, havner og senere i industri og transport, ble også interessene deres tydeligere. Mange hadde lange arbeidsdager, usikker inntekt, farlige arbeidsplasser og svak politisk stemme. Arbeiderbevegelsen svarte på dette med organisering: først lokale foreninger, deretter fagforeninger, landsorganisasjoner, politiske partier og krav om lover som kunne beskytte arbeidstakere.
Du kan lese dette temaet sammen med ifingos artikler om /ressursbank/artikler/den-industrielle-revolusjonen, /ressursbank/artikler/demokratisering og /ressursbank/artikler/nasjonsbygging. Da ser du bedre hvordan arbeid, politikk og samfunnsendring henger sammen. Arbeiderbevegelsen forklarer ikke hele norsk historie alene, men den forklarer mye av hvorfor Norge gradvis utviklet et sterkere demokrati, mer regulert arbeidsliv og en mer omfattende velferdsstat.
Bakgrunn: hvorfor oppstod arbeiderbevegelsen?
Arbeiderbevegelsen vokste fram i en tid der samfunnet var i rask endring. På 1800-tallet ble Norge mer integrert i en kapitalistisk markedsøkonomi. Jordbruket var fortsatt viktig, men flere mennesker flyttet til tettsteder og byer for å arbeide i industri, håndverk, transport, sjøfart og tjenesteyting. Mange hadde liten eiendom, lite sparepenger og få muligheter til å påvirke arbeidsgiveren. Arbeidsavtalen kunne være kortsiktig, lønna lav, og arbeidsdagen lang. Dersom en arbeider ble syk, skadet eller arbeidsledig, fantes det få offentlige sikkerhetsnett.