1814 er et eksamensvennlig tema fordi det kan brukes på mange måter. Du kan få spørsmål om årsaker til Grunnloven, om demokratiutvikling, om nasjonsbygging, om forholdet mellom Norge, Danmark og Sverige, eller om kildebruk. Du kan også bli bedt om å drøfte om 1814 var et brudd eller en kontinuitet i norsk historie. Derfor bør du ikke øve ved å pugge datoer alene. Du bør øve på forklaring, begreper, struktur og vurdering.
En god eksamensstrategi er å kunne fortelle hele 1814 som en sammenhengende historie på to minutter, og deretter kunne utvide hvert punkt med detaljer. Hvis du klarer å forklare Kieltraktaten, Eidsvoll, Grunnloven, krigen mot Sverige og unionen med Sverige, har du grunnmuren. For høyere måloppnåelse må du i tillegg bruke historiefaglige begreper og vise nyanser: 1814 var både selvstendighetskamp, stormaktspolitikk, demokratisk gjennombrudd og politisk kompromiss.
Relevante ifingo-lenker underveis: /ressursbank/artikler/den-franske-revolusjonen-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/nasjonalisme-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/imperialisme-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/historie-til-eksamen-slik-bor-du-ove.
1. Lær hovedfortellingen først
Start med den korte fortellingen: Etter Napoleonskrigene måtte Danmark avstå Norge til Sverige gjennom Kieltraktaten. Mange i Norge mente at landet ikke kunne overføres uten egen vilje. Christian Frederik tok initiativ til en norsk selvstendighetsprosess. Representanter ble valgt til Eidsvoll, og Grunnloven ble vedtatt 17. mai. Sverige aksepterte ikke dette fullt ut, og det ble krig. Etter Mossekonvensjonen gikk Norge inn i union med Sverige, men beholdt Grunnloven.
Når du kan denne fortellingen, kan du bygge på med analyse. Spør: Hvorfor skjedde dette? Hvem hadde makt? Hva var nytt? Hva var fortsatt gammelt? Hvilke konsekvenser fikk det? Disse spørsmålene gjør at du går fra pugging til historieforståelse.
Kort historisk bakgrunn: hvorfor ble 1814 mulig?
1814 kom ikke ut av ingenting. For å forstå året må du starte med Danmark-Norge, Napoleonskrigene og maktbalansen i Europa. Danmark-Norge hadde støttet Napoleon, mens Sverige etter hvert sto på den andre siden. Da Napoleon tapte terreng, ble Norge en brikke i stormaktspolitikken. I Kieltraktaten i januar 1814 måtte den danske kongen avstå Norge til kongen av Sverige. På papiret så det ut som om Norge bare kunne flyttes fra ett monarki til et annet. I praksis reagerte norske eliter, embetsmenn, bønder, offiserer og borgere på at landet ikke selv var blitt spurt.