Cheat sheet · Religion og etikk Samisk religion og religion i Norge Samene er Norges urfolk , og den førkristne samiske religionen var nært knyttet til natur, livsgrunnlag, slekt, hellige steder og kontakt med åndeverdenen. Noaidien, sieidien, joiken og runebommen er sentrale innganger til å forstå tradisjonen, men…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Samene er Norges urfolk, og den førkristne samiske religionen var nært knyttet til natur, livsgrunnlag, slekt, hellige steder og kontakt med åndeverdenen. Noaidien, sieidien, joiken og runebommen er sentrale innganger til å forstå tradisjonen, men de må ses i ulike samiske områder og historiske sammenhenger.
Kapittelet handler også om kristningen og fornorskingen, læstadianismen, samisk revitalisering og hvordan religion i Norge har utviklet seg fra en sterk luthersk majoritetskultur til et mer sekularisert og livssynsåpent samfunn. På eksamen bør du kunne koble historien til menneskeverd, makt, minoritetsrettigheter, religionsfrihet og forsoning.
Urfolk Majoritet og minoritet Sieidi Noaidi Runebomme Læstadianisme Fornorsking Sekularisering Livssynsåpent samfunn 1Førkristen samisk religion Forklar verdensbilde, naturforståelse, noaidi, sieidi, runebomme og joik. 2Kristning og fornorsking Vis hvordan religion, språk, skole og statlig makt hang sammen. 3Religion i Norge Bruk majoritet, minoritet, sekularisering og livssynsmangfold presist. 4Drøfting på høyt nivå Koble stoffet til menneskerettigheter, identitet, representasjon og forsoning. 18 kjernebegreper med forklaringer og eksempler 2 vertikale tidslinjer for historie og skikkelser 60,9 % av befolkningen var medlem eller tilhørig i Den norske kirke i 2025 201 899 tilskuddstellende medlemmer i muslimske trossamfunn i 2026 KjernenBegreperHistorisk roadmapFørkristen religionReligion i NorgeSkikkelserSensorØvingsspørsmål 01Målet er ikke bare å kunne navn og årstall, men å forstå hvordan religion, makt, kultur og identitet virker sammen.
Samene er Norges urfolk, og den førkristne samiske religionen var en natur- og sjamanistisk tradisjon med noaidi, sieidi og runebomme. Kristningen og fornorskingen undertrykte språk, praksiser og religiøse uttrykk. Samtidig oppstod samiske kristne former, blant annet gjennom læstadianismen.
I dag er Den norske kirke fortsatt det største trossamfunnet, men Norge er blitt mer sekularisert og religiøst mangfoldig. Katolisisme, islam, livssynshumanisme, buddhisme, hinduisme, sikhisme, jødedom og mange mindre samfunn er del av det norske tros- og livssynslandskapet. Et godt svar viser både kontinuitet og endring.
1RedegjørForklar tradisjon, begreper og historisk kontekst med presise eksempler.
2AnalyserVis hvordan stat, kirke, skole, språk og makt påvirket samisk religion.
3SammenlignDrøft majoritet og minoritet eller førkristen tradisjon og kristen påvirkning.
4VurderKonkluder selvstendig om religionsfrihet, forsoning og et livssynsåpent samfunn.
02Åpne begrepene og øv på å forklare dem med egne ord. På eksamen bør hvert begrep knyttes til et eksempel eller en problemstilling.
01 UrfolkEt folk som bodde i et område før dagens statsgrenser og majoritetsstrukturer ble etablert, og som har egne språk, kulturer og samfunnstradisjoner. Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Urfolksstatus handler ikke om å være «opprinnelig» i enkel forstand, men om historisk kontinuitet, selvidentifikasjon og særlige kollektive rettigheter.
02 Majoritet og minoritetMajoriteten er den største eller mest maktfulle gruppen i samfunnet, mens en minoritet er en mindre eller underordnet gruppe som kan skille seg ut religiøst, språklig eller kulturelt. Den norske kirke har historisk hatt majoritetsposisjon, mens samiske tradisjoner, jødedom og islam er eksempler på minoritetsposisjoner i ulike sammenhenger.
03 SieidiEt hellig sted, ofte en særegen stein eller naturformasjon, der mennesker kunne ofre for lykke i jakt, fiske, reinhold eller reise. En sieidi viser at hellighet i førkristen samisk religion var knyttet til konkrete steder og relasjoner i landskapet.
04 NoaidiEn religiøs spesialist som kunne fungere som helbreder, spåperson og mellomledd mellom menneskenes verden og åndeverdenen. Noaidien kunne bruke runebomme, sang eller joik og transe. Rollen varierte mellom samiske områder og må ikke reduseres til en stereotyp «sjaman».
05 Runebomme – gievrie/goavddisEn samisk tromme med symboler som kunne brukes i religiøs praksis, spådom og transe. Mange trommer ble beslaglagt eller ødelagt under kristningen. De bevarte trommene er derfor både religiøse gjenstander, historiske kilder og gjenstander i diskusjoner om tilbakeføring.
06 JoikEn samisk vokaltradisjon som kan knyttes til personer, dyr, steder og hendelser. Joik er ikke bare «en sang om» noe, men kan forstås som å gjøre personen eller stedet nærværende. Tradisjonen ble motarbeidet i kristnings- og fornorskingsperioder, men er også et viktig uttrykk for revitalisering.
07 Beaivi og HoragallesBeaivi er solen og en sentral makt i flere samiske tradisjoner, mens Horagalles ofte forbindes med torden og vær. Navn og forestillinger varierer regionalt. Begrepene viser at samisk religion ikke var ett ensartet system, men et mangfold av lokale tradisjoner.
08 NaturreligionEt samlebegrep for tradisjoner der natur, landskap, dyr og livsgrunnlag har religiøs betydning. Begrepet kan være nyttig, men bør brukes presist: Naturen var ikke bare «besjelet» generelt, men inngikk i konkrete relasjoner, fortellinger og ritualer.
09 LæstadianismeEn pietistisk kristen vekkelsesbevegelse grunnlagt av Lars Levi Læstadius på 1800-tallet. Den fikk sterk forankring i samiske og nordnorske miljøer. Avhold, anger, personlig omvendelse og et tett fellesskap står sentralt. Bevegelsen viser at samisk historie ikke bare er motsetningen mellom «samisk» og «kristen».
10 FornorskingStatlig assimileringspolitikk som særlig fra 1800-tallet til midten av 1900-tallet presset samer, kvener/norskfinner og andre minoriteter til å bruke norsk språk og tilpasse seg majoritetskulturen. Skole, internat, jordpolitikk og nedvurdering av språk og kultur var sentrale virkemidler.
11 AssimileringEn prosess der en minoritet forventes eller tvinges til å gi opp språk, kultur, religion eller identitet for å bli lik majoriteten. Fornorskingen er et historisk eksempel på statlig assimilering.
12 RevitaliseringArbeid for å styrke eller gjenopplive språk, kultur, religiøse uttrykk og kollektive identiteter som har vært undertrykt. Samisk språkundervisning, joik, duodji, markeringer, forskning og tilbakeføring av kulturarv kan inngå i revitalisering.
13 SekulariseringProsessen der religion får mindre institusjonell, kulturell eller individuell innflytelse. I Norge ser vi dette blant annet gjennom lavere medlemsandel i Den norske kirke, mindre regelmessig gudstjenestedeltakelse og større valgfrihet i livssyn.
14 Livssynsåpent samfunnEt samfunn som gir rom for religiøse og ikke-religiøse livssyn i offentligheten, samtidig som staten skal likebehandle samfunnene. Begrepet er et alternativ til tanken om at offentligheten må være helt «religionsfri».
15 ReligionsfrihetRetten til å ha, skifte, praktisere eller avstå fra religion og livssyn. Religionsfrihet omfatter både individ og fellesskap, men kan begrenses når praksis bryter med andres grunnleggende rettigheter.
16 Tros- og livssynsmangfoldAt flere religioner og livssyn finnes side om side. Mangfold handler ikke bare om antall grupper, men også om indre variasjon, migrasjon, konvertering, sekulære identiteter og blandede familier.
17 ForsoningEn langvarig prosess som kan omfatte sannhet, ansvar, beklagelse, reparasjon og institusjonelle endringer. Forsoning etter fornorsking kan ikke reduseres til symboler; den krever også arbeid med språk, rettigheter, kunnskap og maktforhold.
18 Sannhets- og forsoningskommisjonenEn kommisjon oppnevnt av Stortinget i 2018 for å granske fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapporten ble lagt fram 1. juni 2023 og beskriver historien, ettervirkningene og mulige tiltak for videre forsoning.
03Tidslinjen viser hvordan religion, statsmakt, språk og samisk organisering har påvirket hverandre over tid.
Før kristningenReligiøst liv var knyttet til natur, jakt, fiske, rein, slekt og bestemte steder. Noaidien, sieidien, joiken og trommen inngikk i ulike praksiser, men tradisjonene varierte i Sápmi.
1600–1700-talletKirke og stat forsøkte å erstatte samiske religiøse praksiser med luthersk kristendom. Misjonærer samlet inn eller ødela runebommer, og noaidier og ritualer ble bekjempet. …