Kjernen i kapittelet Sekulariseringstesen spådde at religion ville forsvinne, men religion er fortsatt en sterk politisk og kulturell kraft. Forholdet religion–politikk spenner fra sekularisme og religionsfrihet til religiøs nasjonalisme og ekstremisme. I mediene fremstilles religion ofte forenklet og stereotypt…
Kjernen i kapittelet
Sekulariseringstesen spådde at religion ville forsvinne, men religion er fortsatt en sterk politisk og kulturell kraft. Forholdet religion–politikk spenner fra sekularisme og religionsfrihet til religiøs nasjonalisme og ekstremisme. I mediene fremstilles religion ofte forenklet og stereotypt. Antisemittisme og islamofobi er konkrete former for gruppebasert fordom. Religionsdialog og et livssynsåpent samfunn er svar på utfordringene.
Sekularisering Sekularisme Desekularisering Religiøs nasjonalisme Religiøs ekstremisme Orientalisme Islamofobi Antisemittisme Stereotypi Religionsdialog
Kjernebegreper (10)
Sekularisering: Prosessen der religion får mindre makt over samfunn, politikk og enkeltmenneskets liv. F.eks. Færre nordmenn lar religion styre hverdagen.
Sekularisme: Prinsippet om at staten skal være nøytral eller uavhengig av religion og behandle alle livssyn likt. F.eks. Frankrikes laïcité er en streng form for sekularisme.
Desekularisering: At religion får fornyet betydning i samfunn og politikk, stikk i strid med sekulariseringstesen. F.eks. Religiøs nasjonalisme på frammarsj i flere land.
Religiøs nasjonalisme: Når en bestemt religion knyttes tett til nasjonal identitet og politisk makt. F.eks. Hindunasjonalisme i India eller kristen nasjonalisme i USA.
Religiøs ekstremisme: Bruk av religion til å rettferdiggjøre vold, tvang eller undertrykking av andre. F.eks. Terror utført i religionens navn.
Orientalisme: Vestens stereotype fremstilling av «Østen» og islam som det fremmede og underlegne (Edward Said). F.eks. Filmer som fremstiller muslimer ensidig som trusler.
Islamofobi: Frykt for, fiendtlighet mot eller diskriminering av muslimer og islam. F.eks. Forventningen om at en muslim må svare for terror andre har begått.
Antisemittisme: Fiendtlighet mot, fordommer mot eller diskriminering av jøder. F.eks. Konspirasjonsteorier om jødisk makt.
Stereotypi: En forenklet, ofte negativ generalisering om en hel gruppe. F.eks. «Alle X er slik» – et grunnlag for fordommer.
Religionsdialog: Samtale og samarbeid mellom mennesker med ulik tro og livssyn for å skape forståelse og fred. F.eks. STL samler tros- og livssynssamfunn i Norge.
Sentrale skikkelser og kilder (5)
- Jürgen Habermas (f. 1929) – Tysk filosof. Beskriver dagens vestlige samfunn som postsekulært: religion forsvinner ikke, men må dele det offentlige rommet med sekulær fornuft.
- Peter L. Berger (1929–2017) – Sosiolog som først forsvarte sekulariseringstesen, men senere snudde og beskrev verden som preget av en kraftig desekularisering.
- Edward Said (1935–2003) – Litteraturviter. Begrepet orientalisme beskriver hvordan Vesten har fremstilt «Østen» og islam stereotypt som den fremmede Andre.
- Mahatma Gandhi (1869–1948) – Brukte religiøse idealer (ikke-vold, ahimsa) som politisk kraft i frigjøringskampen – et eksempel på religion som progressiv politisk ressurs.
- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) (1996–) – Norsk paraplyorganisasjon for religionsdialog som samler tros- og livssynssamfunn til samarbeid og gjensidig forståelse.
Vanlige feil – unngå disse
- Gjengi fakta uten å bruke dem i en drøfting.
…