Cheat sheet: Livssynshumanisme

Cheat sheet · Religion og etikk VG3

Kjernen i livssynshumanismen

Livssynshumanismen er et sekulært livssyn som avviser overnaturlige forklaringer som nødvendig grunnlag for kunnskap, mening og moral. Den bygger etikken på menneskeverd, empati, fornuft, erfaring, kritisk tenkning og ansvar for konsekvensene av egne valg.

Sentrale skikkelser er Kristian Horn, som grunnla Human-Etisk Forbund i 1956, og internasjonale humanister som Bertrand Russell, Corliss Lamont, Julian Huxley og Paul Kurtz. Humanistmanifestene fra 1933, 1973 og 2003 og Amsterdam-erklæringene fra 1952, 2002 og 2022 viser hvordan moderne humanisme har formulert og revidert sine prinsipper i møte med samfunnsendringer.

På eksamen bør du ikke redusere livssynshumanisme til «ikke å tro på Gud». Et høyt nivå viser hva livssynet faktisk bygger på, hvordan humanistisk etikk begrunnes, hvordan seremonier og organisasjoner uttrykker livssynet i praksis, og hvilke kritiske spørsmål som kan stilles til et menneskesentrert verdensbilde.

Sekularisme Ateisme Agnostisisme Humanetikk Menneskeverd Naturalisme Den gylne regel Empati 1Definere livssynet Forklar hva livssynshumanisme er, og hvordan det skiller seg fra ateisme og agnostisisme. 2Begrunne etikken Vis hvordan menneskeverd, empati, erfaring og fornuft kan brukes i moralsk argumentasjon. 3Bruke historie Knytt manifestene, Amsterdam-erklæringen og Human-Etisk Forbund til konkrete samfunnsendringer. 4Drøfte kritisk Vurder styrker og utfordringer ved sekularisme, antroposentrisme og humanistisk etikk. Kjernen20 begreperHistorisk roadmapSkikkelserEtikkSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01

Hva du må forstå – ikke bare huske

Livssynshumanisme er både et verdensbilde, et menneskesyn, en etisk tradisjon og en organisert livssynsbevegelse.

Fra verdensbilde til praktisk livssyn

Verdensbildet er vanligvis naturalistisk: virkeligheten undersøkes gjennom erfaring, vitenskap og kritisk tenkning. Menneskesynet framhever at hvert menneske har verdi, frihet og ansvar. Etikken begrunnes ikke med guddommelige bud, men gjennom hensyn til velferd, skade, rettigheter, rettferdighet, autonomi og fellesskap.

Livssynet får praktisk form gjennom humanistiske seremonier, organisasjoner, politisk arbeid for livssynslikestilling og samtaler om mening, sorg, kjærlighet, ansvar og livets slutt. Humanister kan være ateister eller agnostikere, men ateisme alene er ikke et fullstendig livssyn.

ABegrep

Definer presist og skill nærliggende ord fra hverandre.

BBegrunnelse

Vis hvorfor humanister mener at moral kan være menneskelig og sekulær.

CEksempel

Bruk seremonier, organisasjoner eller etiske dilemmaer.

DVurdering

Drøft både styrker, begrensninger og indre mangfold.

02

Kjernebegreper du må mestre

De åtte opprinnelige begrepene er beholdt og supplert med begreper som gjør det lettere å analysere humanisme som et fullstendig livssyn.

01 Sekularisme

Sekularisme er prinsippet om at staten og offentlig myndighetsutøvelse ikke skal styres av én religion. Det innebærer skille mellom religion og stat, likebehandling og religions- og livssynsfrihet. Religion kan fortsatt være synlig i offentligheten; poenget er at ingen tradisjon skal ha automatisk forrang. Frankrikes laïcité-lovgivning fra 1905 er et kjent, men strengere eksempel.

02 Ateisme

Ateisme betyr fravær av tro på guder eller avvisning av gudstro. Det skiller seg fra agnostisisme, som handler om hva vi kan vite, og fra humanisme, som er et positivt livssyn med verdier, menneskesyn og etikk. Richard Dawkins har omtalt seg som «de facto ateist» på en egen syvtrinnsskala.

03 Agnostisisme

Agnostisisme er synet at Guds eksistens ikke kan fastslås med sikker kunnskap. Begrepet ble lansert av Thomas Huxley i 1869. En person kan være agnostisk og samtidig leve praktisk uten gudstro. Derfor kan mange humanister beskrives som agnostiske i kunnskapsspørsmålet og ateistiske i praksis.

04 Humanetikk

Humanetikk er etisk refleksjon basert på menneskeverd, fornuft, empati og ansvar. Begrepet brukes i Norge om humanistisk begrunnet etikk og har også vært brukt i akademiske og profesjonsetiske sammenhenger. Helseetikk kan for eksempel bygge på autonomi, ikke-skade og likeverd uten å vise til guddommelig autoritet.

05 Antroposentrisk

Antroposentrisk betyr at mennesket står i sentrum. Livssynshumanismen er menneskesentrert i motsetning til teosentriske livssyn, der Gud står i sentrum. Renessansehumanismen løftet fram menneskets evner og verdighet. En kritikk er at et for snevert menneskefokus kan undervurdere dyr, natur og økosystemer.

06 Naturalisme

Naturalisme er synet at virkeligheten kan undersøkes og forklares gjennom naturlige årsaker, uten at overnaturlige forklaringer er nødvendige. Evolusjonsteorien er et eksempel på en naturalistisk forklaring. Naturalisme avgjør ikke automatisk alle moralske spørsmål; etikk krever også verdier, argumentasjon og vurdering.

07 Den gylne regel

Den gylne regel sier at vi bør behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. Den finnes i mange religioner og livssyn og brukes av humanister som en sekulær etisk grunnsetning. Konfutsius formulerte en negativ variant: Ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg.

08 Empati

Empati er evnen til å forstå og leve seg inn i andres følelser og situasjon. Den er viktig i humanistisk etikk, men er ikke alene nok: mennesker kan føle sterkest med dem som ligner dem selv. Derfor må empati kombineres med prinsipper, kunnskap og rettferdighet. Forskning på blant annet speilnevroner har vært brukt i diskusjoner om empati, men moralsk forståelse er bredere enn én nevrologisk mekanisme.

09 Livssynshumanisme

Et ikke-religiøst livssyn som bygger på menneskelig erfaring, kritisk tenkning, medmenneskelighet og etiske verdier. Det søker mening og ansvar i menneskelivet her og nå og avviser behovet for overnaturlige autoriteter som grunnlag for kunnskap og moral.

10 Menneskeverd

Menneskeverd er tanken om at alle mennesker har grunnleggende verdi uavhengig av evner, tro, bakgrunn, kjønn eller sosial status. Begrepet er et sentralt fundament for menneskerettigheter og humanistisk etikk.

11 Autonomi

Autonomi betyr selvbestemmelse. Mennesker bør få forme egne liv så lenge valgene ikke krenker andres rettigheter. I etiske dilemmaer må autonomi veies mot omsorg, skadeforebygging, barns vern og samfunnsansvar.

12 Kritisk tenkning

Kritisk tenkning innebærer å undersøke kilder, premisser, bevis og alternative forklaringer. Det betyr ikke å være negativ til alt, men å være villig til å korrigere oppfatninger når argumentene eller kunnskapsgrunnlaget endrer seg.

13 Livssynsåpent samfunn

Et livssynsåpent samfunn gir plass til religiøse og ikke-religiøse livssyn og søker reell likebehandling. Staten bør være upartisk, mens innbyggerne kan uttrykke og praktisere ulike livssyn innenfor menneskerettighetenes rammer.

14 Religions- og livssynsfrihet

Friheten til å tro, skifte tro, avstå fra tro og praktisere et livssyn alene eller sammen med andre. Den omfatter både frihet til religion og frihet fra religiøs tvang.

15 Humanistiske seremonier

Seremonier som markerer navnefest, overgang til voksenlivet, bryllup og gravferd på humanistisk grunnlag. De viser at ritualer og fellesskap ikke bare finnes i religioner, men også kan bygges rundt menneskeliv, relasjoner og felles verdier.

16 Amsterdam-erklæringen

Et internasjonalt dokument som formulerer grunnprinsipper for moderne humanisme. Den første erklæringen kom i 1952, en ny versjon i 2002, og dagens erklæring ble vedtatt i 2022. Den framhever etikk, fornuft, demokrati, frihet, ansvar og menneskelig verdighet.

17 Humanistmanifestene

Internasjonalt kjente dokumenter fra 1933, 1973 og 2003 som beskriver humanisme som et etisk og naturalistisk livssyn. De viser også at humanismen har endret språk og prioriteringer i møte med krig, vitenskap, menneskerettigheter og globalt ansvar.

18 Livssynslikestilling

Prinsippet om at offentlige ordninger ikke skal favorisere ett tros- eller livssynssamfunn. Likebehandling kan kreve både identiske regler og praktisk tilrettelegging for ulike behov.

19 Meningsskaping

Humanister ser mening som noe mennesker skaper gjennom relasjoner, arbeid, kunnskap, omsorg, kreativitet og samfunnsdeltakelse. Mening trenger ikke være gitt utenfra eller knyttet til et liv etter døden.

20 Ansvar

Når moral ikke begrunnes med en overnaturlig dommer, får mennesket selv et tydelig ansvar for konsekvenser, institusjoner og framtidige generasjoner. Frihet og ansvar må derfor forstås sammen.

03

Historisk roadmap – fra renessanse til moderne livssynshumanisme

Tidslinjen viser hvordan humanismen utviklet seg fra lærdoms- og dannelsestradisjon til et organisert, sekulært livssyn. …