Cheat sheet: Jødedommen

Cheat sheet · Religion og etikk VG3

Jødedommen – lære, historie, praksis og etikk

Dette studiearket gir en grundig og eksamensrettet oversikt over jødedommen: Tanakh, Tora og Talmud, pakten med Gud, halakha, sabbat, høytider, religiøs praksis, historiske utviklingslinjer, Holocaust, sionisme, staten Israel, jødisk etikk og jødisk liv i Norge.

Målet er ikke bare at du skal kunne gjengi fakta. Du skal kunne forklare hvordan tekst, historie og tolkning påvirker jødisk praksis, vise indre mangfold og drøfte temaer som menneskeverd, religiøs identitet, antisemittisme, minoritetsliv og forholdet mellom religion og politikk.

Tanakh Tora Talmud Halakha Pakten Monoteisme Messias Sabbat Kashrut Synagoge 25Kjernebegreper Fra Tanakh og halakha til diaspora og antisemittisme. 10Sentrale skikkelser Presentert i en tydelig vertikal tidslinje. 8Øvingsspørsmål Med fyldige modellbesvarelser og eksamensfokus. 6Karakterfokus Begrep, sammenligning, drøfting og begrunnet vurdering. 25 begreperHistorisk roadmapRetningerSkikkelserEtikk og samfunnSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01

Kjernen i kapittelet

Jødedommen må forstås som religion, kultur, historie, folkstilhørighet og mangfoldig levd praksis. Ingen enkelt retning eller gruppe representerer alle jøder.

Hva du skal kunne

Du skal kunne gjøre rede for jødedommens hellige tekster, paktsforståelse, religiøse lover, sabbat, høytider og synagogen. Du bør også kunne forklare utviklingen fra bibelsk religion via tempelet og rabbinsk jødedom til moderne ortodokse, konservative/Masorti, reformerte/progressive og sekulære jødiske miljøer.

På høyt nivå må du skille mellom jødedom som religion, jødisk identitet, sionisme, staten Israel og konkrete politiske standpunkter. Jøder er uenige om teologi, lovtolkning, politikk, kjønn, seksualitet og forholdet til Israel. Kritikk av en stat eller regjering er ikke automatisk antisemittisme, men kritikk kan bli antisemittisk når jøder kollektivt gjøres ansvarlige eller gamle konspirasjonsforestillinger gjentas.

1

Forklar: Definer begrepet presist og plasser det i riktig historisk og religiøs sammenheng.

2

Vis mangfold: Sammenlign ulike jødiske retninger, geografiske tradisjoner og former for praksis.

3

Drøft: Knytt stoffet til etikk, identitet, minoritetsliv, religionsfrihet og dagens samfunn.

4

Vurder: Konkluder tydelig uten å gjøre hele jødedommen til én stemme.

02

Kjernebegreper i jødedommen

Åpne hvert begrep og tren på å forklare det med egne ord. Alle de opprinnelige 25 begrepene er beholdt, presisert og satt inn i en tydeligere sammenheng.

01 Tanakh

Den hebraiske bibelen. Navnet er et akronym for Tora (loven eller undervisningen), Nevi’im (profetene) og Ketuvim (skriftene). Tanakh består av 24 bøker. Den har i hovedsak samme tekstinnhold som det protestantiske Det gamle testamentet, men bøkene er gruppert og ordnet annerledes.

02 Tora

De fem Mosebøkene og jødedommens mest sentrale tekstsamling. Toraen inneholder blant annet skapelsesfortellinger, patriarkfortellinger, utgangen fra Egypt og lovgivningen ved Sinai. Torarullene leses gjennom året i synagogen.

03 Talmud

En omfattende rabbinsk tekstsamling som tolker og diskuterer Tora og jødisk liv. Den består av Mishna, redigert rundt år 200, og Gemara, senere kommentarer og diskusjoner. Den babylonske Talmud er mest brukt og tillegges stor autoritet i mange rabbinske tradisjoner.

04 Halakha

Jødisk religiøs lov og veiledning for hvordan livet skal leves. Halakha bygger på Tora, rabbinsk tolkning, Talmud og senere responsa. Den omfatter ritualer, mat, familie, økonomi, bønn, etikk og samfunn. Ulike retninger vurderer hvor bindende og foranderlig halakha er.

05 Pakten – brit

Forholdet mellom Gud og Israels folk uttrykkes gjennom flere paktsfortellinger. Abrahamspakten knyttes blant annet til løfter og omskjærelse, mens Sinaipakten knytter folket til Toraen og forpliktelsen til å leve etter Guds bud.

06 Monoteisme

Troen på én Gud. Den uttrykkes tydelig i Shema: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5 Mos 6,4). Jødisk monoteisme handler også om troskap mot Gud og avvisning av avgudsdyrkelse.

07 Messias – mashiach

Betyr «den salvede». I mange jødiske tradisjoner er Messias en framtidig leder av Davids ætt som skal bidra til fred, rettferdighet og samling. Andre jøder tolker messianske forventninger mer symbolsk. De fleste jødiske tradisjoner anerkjenner ikke Jesus som den lovede Messias.

08 Sabbat – shabbat

Hviledagen fra fredag kveld til lørdag kveld. Den minner både om skapelsen og frigjøringen fra Egypt. I rabbinsk tradisjon omtales 39 hovedkategorier av arbeid som unngås. Praksisen varierer fra streng ortodoks overholdelse til mer kulturelle og familieorienterte markeringer.

09 Kosher – kashrut

Regler for hva som er tillatt og egnet, særlig knyttet til mat. Tradisjonell kashrut omfatter blant annet hvilke dyr som kan spises, adskillelse av kjøtt og melk og regler for slakting og kjøkken. Praksis varierer betydelig mellom jøder og retninger.

10 Synagoge

Jødisk gudshus, lærested og samlingssted. Synagoger eksisterte allerede før tempelets ødeleggelse, men fikk enda større betydning etter år 70. Toraskapet, aron hakodesh, oppbevarer Torarullene, og gudstjenesten inneholder bønn, lesning og undervisning.

11 Rabbi

Betyr «min lærer». En rabbi er en lærd og religiøs veileder, ikke en prest i tempelkultisk forstand. Rabbiner underviser, tolker jødisk lov, leder gudstjenester og gir veiledning. Jødedommen har ikke ett samlet hierarki som dekker alle retninger.

12 Bar og bat mitzvah

Uttrykker at en ungdom blir religiøst ansvarlig for budene. Tradisjonelt skjer dette ved 13 år for gutter og 12 år for jenter, men praksis og seremoni varierer. Selve statusen følger alder og er ikke avhengig av at en bestemt feiring gjennomføres.

13 Pesach

Høytiden minnes utgangen fra Egypt og friheten fra slaveriet. Sederkvelden kombinerer fortelling, symbolsk mat, spørsmål og lesning fra Haggadah. Pesach varer tradisjonelt sju dager i Israel og åtte dager i mange diasporamiljøer.

14 Jom kippur

Forsoningsdagen og den mest høytidelige dagen i jødisk kalender. Den preges av faste, bønn, selvransakelse og forsoning. Dagen avslutter de ti botsdagene som begynner med Rosh Hashana.

15 Rosh Hashana

Jødisk nyttår og innledning til en periode med selvransakelse. Shofar, et bukkehorn, blåses i gudstjenesten. Høytiden knyttes til skapelse, dom, fornyelse og muligheten til å vende om.

16 Diaspora – galut

Jødisk liv utenfor landet Israel. Diasporaen utviklet seg gjennom flere historiske migrasjoner og eksiler, blant annet den babylonske deportasjonen og spredningen etter romersk tid. Diasporajødedom har skapt rike og ulike tradisjoner i Europa, Midtøsten, Nord-Afrika og andre deler av verden.

17 Holocaust – Shoah

Nazistenes og deres medhjelperes systematiske forfølgelse og folkemord på rundt seks millioner jøder i perioden 1933–1945, med masseutryddelsen særlig under andre verdenskrig. Shoah betyr katastrofe. Temaet må behandles historisk presist og uten å redusere hele jødisk identitet til offerhistorie.

18 Sionisme

En mangfoldig politisk bevegelse som arbeidet for jødisk selvbestemmelse og et nasjonalt hjem i det historiske landet Israel. Theodor Herzl og den første sionistkongressen i 1897 var viktige. Jøder har hatt og har ulike syn på sionisme, staten Israel og israelsk politikk.

19 Tikkun olam

Betyr «å reparere verden». Uttrykket har røtter i rabbinske og mystiske tradisjoner og brukes i dag ofte om sosialt ansvar, rettferdighet og innsats for et bedre samfunn. Betydningen varierer mellom tradisjoner.

20 Pikuach nefesh

Prinsippet om å redde liv. I tradisjonell halakha går livreddende handling foran nesten alle andre bud, og kan for eksempel tillate at sabbatsregler brytes. Klassiske unntak gjelder blant annet drap, avgudsdyrkelse og alvorlige seksuelle forbud.

21 Mitzvah

Et bud eller en religiøs forpliktelse, og i dagligtale også en god gjerning. Tradisjonen teller 613 bud i Toraen, men ulike bud har ulik relevans avhengig av tid, sted og om tempelet eksisterer.

22 Kabbala

Jødisk mystisk tradisjon. Zohar fikk stor betydning fra slutten av 1200-tallet. Tradisjonen tilskriver verket Shimon bar Yochai, mens moderne forskning knytter det nært til Moses de León og hans miljø. Kabbala utforsker blant annet sefirot, skapelse og forholdet mellom Gud og verden.

23 Hassidisme

En mystisk og folkelig vekkelsesbevegelse som vokste fram i Øst-Europa på 1700-tallet, knyttet til Baal Shem Tov. Den vektlegger glede, bønn, gudsnærvær i hverdagen og den åndelige lederen, rebbe. …