Jødedommen

Jødedommens opphav og hellige skrifter

Jødedommen sporer sine røtter tilbake til Abraham (ca. 1800 f.Kr.), som ifølge Bibelen forlot Mesopotamia for å følge Guds kall til Kanaan. Sentralt er pakten (brit): Gud lover å gjøre Abrahams etterkommere til et stort folk; Abraham og hans etterkommere skal tjene Gud alene og praktisere omskjærelse (1 Mos 17).

Den viktigste hendelsen er utgangen fra Egypt under Moses (ca. 1300 f.Kr.). På Sinai-fjellet mottok Moses Toraen med de ti bud og 613 mitzvot. Dette er paktens kjerne: Gud frigjør sitt folk, og folket forplikter seg til å leve etter loven.

Tanakh – den hebraiske bibelen – består av tre deler:

• Tora (Loven): de fem Mosebøkene
• Nevi'im (Profetene): historiske bøker (Josva, Dommerne, Samuel, Kongene) og profetbøker (Jesaja, Jeremia osv.)
• Ketuvim (Skriftene): poesi og visdomslitteratur (Salmenes bok, Job, Ordspråkene), historiske bøker (Esra, Nehemia, Krønikene) og fem ‘ruller’ (Ester, Rut, Klagesangene, Predikeren, Høysangen)

Tilsammen 24 bøker (samme innhold som Det gamle testamentet, men annerledes ordnet).

Etter Tanakh kommer den rabbinske litteraturen:

• Mishna (ca. 200 e.Kr.): kodifisert muntlig lov av Rabbi Yehuda HaNasi
• Gemara (ca. 500 e.Kr.): rabbinske kommentarer
• Talmud = Mishna + Gemara. Babylonsk Talmud (Bavli) er den autoritative; også jerusalemsk Talmud finnes.
• Midrash: tolkningstradisjon som utdyper bibeltekstene

Tro og lære: monoteisme, pakten og messiasforventning

Jødedommens kjerne er streng monoteisme, uttrykt i Shema (5 Mos 6,4): «Shema Yisrael, Adonai Eloheinu, Adonai Echad» – ‘Hør Israel, Herren vår Gud, Herren er én’. Bedt morgen og kveld og ved livets slutt. Avviser både polyteisme og kristen treenighetslære som kompromitterer monoteismen.

Gud er:

• Skaper av alt (1 Mos 1)
• Personlig, men uten kropp (immanent og transcendent)
• Rettferdig og barmhjertig
• Pakthavende – inngår avtaler med mennesket

Maimonides formulerte 13 trossetninger på 1100-tallet, blant annet at Gud er én, uten kropp, evig, og at Tora kommer fra Gud.

Pakten er sentralt:

• Med Noah: alle mennesker, regnbuen som tegn (1 Mos 9)
• Med Abraham: omskjærelsen (1 Mos 17)
• Med Moses: Tora på Sinai (2 Mos 19–24)
• Med David: evig kongelig dynasti (2 Sam 7)

Messiasforventning: Jødedommen venter en menneskelig Messias av Davids ætt som skal samle jødene, gjenoppbygge tempelet og opprette fred (jf. Jes 11). Avviser at Jesus var Messias fordi profetiene ikke ble oppfylt (verden ble ikke fred). Reform-jødedom har ofte erstattet personlig Messias med en ‘messiansk tidsalder’.

Liv etter døden: Tora er nokså taus om dette. Senere tradisjon utviklet ulike syn: oppstandelse av de døde (sentralt for ortodokse), olam haba (‘den kommende verden’), gehinom (renselse). Reform-jødedom legger lite vekt på dette.

Halakha og 613 mitzvot

Jødedommen er først og fremst en religion av handling (ortopraksi), ikke bare tro. Halakha (av halakh = ‘å gå’) er den jødiske loven som regulerer alle livsområder.

613 mitzvot (bud) telles tradisjonelt i Tora:

• 248 påbud (mitzvot aseh) – tilsvarer ‘antallet ben i kroppen’
• 365 forbud (mitzvot lo taaseh) – tilsvarer ‘årets dager’

Kategorier:

• Bein adam la-Makom: mellom mennesket og Gud (bønn, høytider, kosher)
• Bein adam la-chavero: mellom menneske og menneske (etikk, rettferdighet, sannferdighet)

Sentrale praksiser:

Daglig bønn (tefillah): Tre ganger daglig (shacharit, mincha, maariv). Sentral bønn er Amidah/Shemoneh Esrei. Ortodokse menn bruker tefillin (bønneremmer) og tallit (bønnesjal).

Kosher (kashrut): Detaljerte matforskrifter (3 Mos 11; 5 Mos 14):

• Ikke svinekjøtt, ikke skalldyr
• Tillatte landdyr: tygger drøv og har klauv (kyr, sauer, geiter)
• Tillatt fisk: må ha finner og skjell
• Ingen blanding av kjøtt og melk (3 Mos basert på ‘Du skal ikke koke et kje i sin mors melk’)
• Rituell slakting (shechita) av en sjokhet med skarp kniv
• Egne sett av servise for kjøtt og melk

Familielov (taharat ha-mishpacha): Regler for ekteskap og menstruell renhet (mikve – rituelt bad).

Bar/bat mitzvah: Religiøs myndighetsalder (13 for gutter, 12 for jenter). Ortodoks: bare bar mitzvah; reform: full likestilling.

Omskjærelse (brit milah): På 8. dag etter fødselen av guttebarn. Av en mohel.

Sabbaten og høytidene

Sabbaten (shabbat) er jødedommens viktigste regelmessige helligdag, fra fredag solnedgang til lørdag solnedgang. Begrunnelse: Gud hvilte på 7. dag (1 Mos 2), og frigjøringen fra Egypt (5 Mos 5).

Sabbaten markeres med:

• Tenne to lys ved fredag solnedgang
• Kiddush (velsignelse over vin)
• Hamotzi (velsignelse over to challah-brød)
• Festmåltid med familien
• Synagogegudstjeneste lørdag morgen
• Havdalah ved sabbatens slutt

39 forbudte arbeidskategorier (melachot) inkluderer å skrive, tenne ild (også elektrisitet), bære utenfor hjemmet, lage mat, handle. Pikuach nefesh (livreddende handling) tilsidesetter sabbaten.

Høytider (jødisk kalender, lunisolar):

Pesach (påske) – 8 dager (15.–22. nisan). Minner utgangen fra Egypt. Sederkvelden med matzot (usyret brød), bitre urter, fortelling fra Haggadah, fire glass vin.

Shavuot (ukenes høytid) – 50 dager etter pesach. Minner mottakelsen av Toraen på Sinai. ‘Pinse’.

Rosh Hashana (nyttår) – 1.–2. tishri (sept/okt). Markerer skapelsen. Shofar (værhorn) blåses 100 ganger.

Jom kippur (forsoningsdagen) – 10. tishri. Årets helligste dag. 25 timers faste, tilbringer dagen i synagogen, ber om tilgivelse.

Sukkot (løvhyttefesten) – 15.–22. tishri. Minner ørkenvandringen. Bygger sukka (løvhytte) og spiser i den.

Hanukkah (lysfesten) – 25. kislev (des). Minner makkabeernes seier (165 f.Kr.) og tempelinnvielse. Tenner ett lys per kveld i 8 dager (chanukkiah).

Purim – 14. adar (mars). Minner redning fra Hamans plan (Esters bok). Lese megillah, kostymer, hamantashen-kaker.

Historie: fra babylonsk eksil til moderne tid

Bibelske perioder:

• Patriarktiden (Abraham, Isak, Jakob): ca. 1800 f.Kr.
• Egypt og utgang under Moses: ca. 1300 f.Kr.
• Erobringen av Kanaan og dommerperioden
• Kongene Saul, David, Salomo (ca. 1000 f.Kr.)
• Splittelse: Nordriket Israel og Sørriket Juda
• Profetene (Jesaja, Jeremia, Esekiel)
• Assyrerne erobrer Israel (722 f.Kr.); Babylonerne erobrer Juda (586 f.Kr.). Tempelet ødelegges.

Babylonsk eksil (586–538 f.Kr.): Kritisk periode. Synagogen og skriftlig tradisjon utvikles uten tempel. Mange tekster redigeres i denne tiden.

Andre tempelets tid (515 f.Kr.–70 e.Kr.): Tempelet gjenoppbygges under Esra og Nehemia. Hellenistisk innflytelse fra Aleksander den store. Makkabeeropprøret (167–160 f.Kr.) gir kort selvstendighet. Romersk styre fra 63 f.Kr.

Ulike grupperinger:

• Fariseerne: vektla muntlig lov og fromhet i hverdagen
• Saddukeerne: knyttet til tempelet og presteskapet, avviste oppstandelse
• Esseerne: asketisk gruppe (Dødehavsrullene)
• Selottene: militante mot Roma

Tempelets ødeleggelse (70 e.Kr.): Romerne under Titus knuser jødisk opprør og brenner det andre tempelet. Bar Kokhba-opprøret (132–135) knuses. Jerusalem stenges for jøder.

Rabbinsk jødedom (70–500 e.Kr.): Yohanan ben Zakkai etablerer akademi i Yavneh. Tora og rabbinsk lærdom erstatter tempel og prestestand. Mishna (200) og Talmud (500) kodifiseres.

Middelalderen:

• Jøder spres til Europa, Nord-Afrika og Midtøsten
• Sefardiske jøder: Spania og Portugal. Gyllen tid under muslimsk styre. Maimonides. Utvist 1492.
• Ashkenaziske jøder: Sentral- og Øst-Europa. Forfølgelser, ghettoer, pogromer.
• Kabbala utvikles (Zohar, ca. 1280)

Tidlig moderne tid:

• Sabbatai Zvi (1626–1676): falsk Messias
• Hassidisme (1700-tallet): Baal Shem Tov
• Opplysningstid og Haskalah (jødisk opplysning, Moses Mendelssohn)
• Emansipasjon: jøder får borgerrettigheter (Frankrike 1791, Tyskland gradvis)
• Reform-jødedom oppstår i Tyskland (1810-tallet)

Sionisme: Theodor Herzl ‘Der Judenstaat’ (1896), første sionistkongress (Basel 1897). Mål: jødisk hjemland i Palestina. …