Cheat sheet: Islam

Cheat sheet · Religion og etikk VG3

Islam – lære, historie, praksis og mangfold

Dette studiearket gir en samlet og eksamensrettet oversikt over islam. Du lærer hvordan Koranen, sunna og hadith fungerer som kilder, hva de fem søylene betyr i praksis, og hvordan sharia må skilles fra menneskelig rettstolkning, fiqh. Du får også oversikt over sunni- og sjia-islam, sufisme, islams historiske utvikling, etikk, islam i Norge og aktuelle spørsmål som hijab, halal, religionsfrihet og islamofobi.

Målet er ikke bare å kunne ramse opp fakta. På høyt nivå skal du vise indre mangfold, bruke presise begreper, skille religion fra kultur og politikk, og drøfte hvordan tekster og tradisjoner tolkes forskjellig i ulike tider og miljøer.

Allah Koranen Sunna Hadith Sharia Fiqh Tawhid De fem søylene Sunni og sjia Sufisme 25Kjernebegreper Fra tawhid og Koranen til ummah og halal 2Tidslinjer Historisk utvikling og sentrale skikkelser 8Øvingsspørsmål Med fyldige modellbesvarelser 6Karakterfokus Begrep, mangfold, drøfting og vurdering Kjernen25 begreperHistorisk tidslinjeRetningerKilder og praksisSkikkelserSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01

Kjernen i kapittelet

Islam er en verdensreligion med felles grunnforestillinger, men også stort historisk, geografisk og teologisk mangfold.

Dette må du kunne forklare

Islam bygger på troen på én Gud, tawhid, og på at Muhammad er Guds sendebud og den siste profeten i en lang profettradisjon. Koranen regnes som Guds åpenbarte ord på arabisk, mens sunna og hadith gir kunnskap om Muhammads forbilde. De fem søylene strukturerer religiøs praksis, mens etiske og juridiske spørsmål drøftes gjennom ulike tolkningstradisjoner.

Et godt eksamenssvar viser at islam ikke er én ensartet praksis. Sunni, sjia, sufiske tradisjoner, rettsskoler, reformbevegelser, lokale kulturer og individuelle livstolkninger kan gi ulike uttrykk. Du bør derfor skrive hvem som tolker hva, i hvilken sammenheng og med hvilke kilder.

1

Definer. Forklar begrepet presist før du bruker det.

2

Plasser. Knytt begrepet til tekst, historie, retning eller praksis.

3

Sammenlign. Vis likheter, forskjeller og indre mangfold.

4

Drøft. Vurder tolkninger og konsekvenser før du konkluderer.

02

25 kjernebegreper i islam

Åpne begrepene og øv på å forklare dem med egne ord. Hvert begrep bør knyttes til et eksempel, en kilde eller en praksis.

01 Allah

Allah er arabisk for Gud og brukes også av arabisk-talende kristne. I islam forstås Gud som én, uten medguder eller deling. Denne læren kalles tawhid. Islam står i slektskap med jødedom og kristendom, men avviser blant annet treenighetslæren.

02 Koranen – al-Qur'an

Islams hellige skrift med 114 surer. Muslimsk tradisjon lærer at åpenbaringene ble formidlet til Muhammad gjennom engelen Jibril fra omkring 610 til 632. Koranen regnes som Guds ord på arabisk, og resitasjon har en sentral religiøs betydning.

03 Sunna

Muhammads forbilledlige praksis: det han sa, gjorde eller godkjente. Sunna brukes sammen med Koranen som grunnlag for etikk, ritualer og rettstenkning. Tilgangen til sunna skjer hovedsakelig gjennom hadith-litteraturen.

04 Hadith

Overleveringer om Muhammads ord og handlinger. Hver hadith består av en overleveringskjede, isnad, og et innhold, matn. Sunni-islam har seks særlig autoritative samlinger, mens sjia-islam har egne hovedsamlinger og vurderingstradisjoner.

05 Sharia

Betyr omtrent «veien» og viser til Guds vilje for et godt og rett liv. Sharia er bredere enn straffelov og omfatter tro, etikk, ritualer, familie, økonomi og samfunn. Den må skilles fra fiqh, som er menneskers konkrete fortolkning.

06 Fiqh

Islamsk rettsvitenskap og menneskelig tolkning av sharia. Fiqh utvikles gjennom Koranen, sunna, analogi, konsensus og andre metoder. Ulike rettsskoler kan komme til forskjellige konklusjoner uten at én tolkning representerer alle muslimer.

07 Tawhid

Læren om Guds absolutte enhet og islams mest grunnleggende trosforestilling. Å tillegge noe eller noen guddommelig status ved siden av Gud kalles shirk og regnes som et alvorlig brudd på tawhid.

08 Shahada

Trosbekjennelsen: «Det finnes ingen gud uten Gud, og Muhammad er Guds sendebud.» Den uttrykker tawhid og Muhammads profetrolle. Den resiteres i bønn og ved overgang til islam. Sjia-muslimer kan i enkelte sammenhenger legge til en formulering om Alis særlige status, men dette er ikke en tredje universell del av shahada.

09 Salat

Den rituelle bønnen som sunnimuslimer vanligvis utfører fem ganger daglig: fajr, dhuhr, asr, maghrib og isha. Bønnen innebærer rituell renhet, retning mot Mekka og bestemte kroppsstillinger og resitasjoner.

10 Zakat

Obligatorisk religiøs avgift på bestemte typer oppspart formue over en minsteterskel. En vanlig sats er 2,5 prosent for enkelte former for formue, men reglene varierer etter eiendelstype. Zakat skal støtte bestemte mottakergrupper og må skilles fra frivillig sadaqa.

11 Sawm

Faste i måneden ramadan fra daggry til solnedgang. Den innebærer avhold fra mat, drikke og seksuelt samliv i fastetiden. Syke, reisende, gravide og andre kan ha fritak eller alternative ordninger.

12 Hajj

Pilegrimsferden til Mekka i måneden dhu al-hijja. Den er en plikt én gang i livet for den som har helse og økonomi til det. Ritualene knytter muslimer til fortellingene om Ibrahim, Hajar og Ismail og til det globale fellesskapet.

13 Ramadan

Den niende måneden i den islamske månekalenderen. Ramadan forbindes med fasten, Koranens åpenbaring, nattbønn, gavmildhet og fellesskap. Fordi kalenderen følger månen, flytter måneden seg gjennom årstidene.

14 Eid al-fitr

Høytiden som avslutter ramadan. Den markeres med fellesbønn, festmåltider, klær, besøk og gaver. Skikker og antall offentlige fridager varierer mellom land og lokalsamfunn.

15 Eid al-adha

Offerfesten under hajj-perioden. Den knyttes til Ibrahims villighet til å ofre sin sønn; Koranen navngir ikke sønnen, mens senere islamsk tradisjon ofte identifiserer ham som Ismail. Kjøtt deles gjerne mellom familie, naboer og mennesker i nød.

16 Hijra

Muhammads og tilhengernes utvandring fra Mekka til Medina i 622. Hijra markerer etableringen av et organisert muslimsk samfunn og utgangspunktet for den islamske tidsregningen.

17 Sunni

Den største hovedretningen i islam. Sunnier legger vekt på fellesskapets tradisjon og anerkjenner Abu Bakr som den første rettmessige kalifen etter Muhammad. Sunni-islam rommer flere teologiske og juridiske skoler.

18 Sjia

Hovedretning som mener at lederskapet etter Muhammad skulle gå gjennom Ali og profetens familie. I tolversjia står læren om tolv imamer sentralt. Sjia-islam omfatter også andre retninger, blant annet ismailisme og zaydisme.

19 Sufisme – tasawwuf

Islamsk mystikk og åndelig disiplin. Sufier søker nærhet til Gud gjennom blant annet bønn, etisk selvforming, veiledning og dhikr. Sufisme finnes både i sunni- og sjia-miljøer og er ikke en egen «tredje hovedretning».

20 Imam

Hos sunnier er en imam vanligvis en bønneleder eller religiøs veileder. I sjia-islam kan imam betegne en særskilt åndelig og religiøs leder fra profetens familie. Begrepet får derfor ulik betydning i ulike tradisjoner.

21 Kaba og qibla

Kaba er den kubiske helligdommen i Mekka. Muslimer vender seg mot Kaba i bønn; retningen kalles qibla. I islamsk tradisjon forbindes Kaba med Ibrahim og Ismail.

22 Jihad

Betyr anstrengelse eller kamp på Guds vei. Begrepet kan vise til personlig moralsk kamp, sosial innsats og under bestemte historiske og juridiske vilkår væpnet kamp. Den populære todelingen i «større» og «mindre» jihad bygger på en omdiskutert overlevering og bør ikke brukes som eneste forklaring.

23 Ulama

Religiøse lærde som studerer Koran, hadith, teologi og fiqh. De spiller en viktig rolle i religiøs undervisning og rettstolkning, men islam har ikke ett globalt presteskap eller én sentral autoritet.

24 Halal og haram

Halal betyr tillatt og haram forbudt. Begrepene gjelder mat, økonomi, seksualitet og handlinger generelt. Mellom dem finnes også kategorier som anbefalt, mislikt og nøytralt. Tolkningen varierer mellom rettsskoler og miljøer.

25 Ummah

Det muslimske fellesskapet på tvers av nasjon, språk og etnisitet. Ummah er både et religiøst ideal og en sosial identitet, men muslimer lever samtidig i ulike nasjonale, kulturelle og politiske sammenhenger.

03

Islams historiske utvikling – tidslinje

Tidslinjen viser hvordan åpenbaring, statsdannelse, lærdomstradisjoner, imperier og moderne reformbevegelser har formet islam. …