Islam

Muhammad og islams opphav

Muhammad ble født i Mekka rundt år 570 e.Kr. i Quraysh-stammen. Faren døde før hans fødsel, moren da han var 6. Ble oppdratt av bestefar og onkel Abu Talib. Som ung ble han kjøpmann; hans rettferdighet og pålitelighet ga ham tilnavnet al-Amin ('den pålitelige'). Som 25-åring giftet han seg med Khadija, en velstående forretningskvinne 15 år eldre.

Den første åpenbaringen kom rundt år 610 i hulen Hira utenfor Mekka. Engelen Jibril (Gabriel) befalte: 'Resiter!' (Iqra!) Muhammad mottok åpenbaringer i 23 år, inntil sin død i 632.

Mekka-perioden (610–622): Muhammad forkynte streng monoteisme i en polyteistisk by der Kaba var et helligdom for mange guder. Møtte motstand fra den herskende eliten i Quraysh – islams sosiale kritikk truet handelen. Fikk få tilhengere; de første ble forfulgt.

Hijra (622): Muhammad og hans tilhengere utvandret til Yathrib (omdøpt til Medina = 'profetens by'). Dette er den islamske tidsregningens begynnelse (år 1 AH = anno Hegirae). I Medina bygget Muhammad et politisk-religiøst samfunn (ummah), med en 'Medina-charter' som sikret rettigheter også for jøder og kristne.

Medina-perioden (622–632): Muhammad var ikke bare profet, men også politisk og militær leder. Tre slag mot Mekka: Badr (624, seier), Uhud (625, tap), Khandaq (627, seier). I 630 marsjerte han fredelig inn i Mekka – byen overga seg, og Kaba ble renset for avgudsbilder.

Avskjedstalen (632): På sin siste pilegrimsferd til Mekka holdt Muhammad sin avskjedstale på Arafat-fjellet, der han understreket likhet, kvinners rettigheter og fellesskap. Døde kort etter i Medina, 8. juni 632.

Muhammad regnes som 'profetenes segl' (khatam an-nabiyyin) – den siste og fullkomne profet i en lang rekke som omfatter Adam, Noah, Abraham (Ibrahim), Moses (Musa), Jesus (Isa) og mange flere.

Koranen og sunna

Koranen (al-Qur'an) er islams hellige skrift, betraktet som Guds direkte ord på arabisk, åpenbart til Muhammad gjennom Jibril over 23 år. Inneholder 114 suraer (kapitler) med varierende lengde (sura 2 har 286 vers, sura 108 har 3). Suraene er ikke ordnet kronologisk, men hovedsakelig etter lengde (lengste først).

Suraer fra Mekka-perioden er kortere, mer poetiske og fokuserer på Guds enhet, dommedag og monoteisme. Suraer fra Medina-perioden er lengre og inneholder lover, samfunn og praktiske spørsmål.

Koranen som tekst:

• Skrevet på klassisk arabisk
• Anses som umulig å oversette fullt ut – oversettelser kalles 'tolkninger'
• Resitering (tilawah) er en kunst med spesifikke regler (tajwid)
• Resitatorer (*qari') har stor status
• Lært utenat av millioner (hafiz)

Samling av Koranen: Muhammad memoriserte og dikterte; sekretærer skrev ned på ulike materialer. Abu Bakr beordret samling etter Muhammads død. Uthman (3. kalif) standardiserte teksten ca. 650.

Sunna ('praksisen, veien') er Muhammads forbilledlige eksempel – hans ord, handlinger og stilltiende godkjenninger. Sammen med Koranen er sunna nest viktigste kilde for islamsk lov og praksis.

Hadith ('beretning') er den tekstlige overleveringen av sunna. En hadith består av:

• Isnad: kjede av overleverere ('A hørte fra B som hørte fra C som hørte Muhammad si...')
• Matn: selve teksten

Hadith klassifiseres etter pålitelighet:

• Sahih (autentisk)
• Hasan (god)
• Daif (svak)
• Mawdu (oppdiktet)

Sunni-islams seks kanoniske samlinger:

• Sahih al-Bukhari (d. 870) – mest autoritativ
• Sahih Muslim (d. 875)
• Sunan Abu Dawud, al-Tirmidhi, al-Nasai, Ibn Maja

Sjia-islam har egne hovedsamlinger, særlig al-Kafi av al-Kulayni (d. 941) og verkene til Ibn Babawayh.

De fem søylene (arkan al-islam)

De fem søylene er islams grunnleggende rituelle plikter, som binder alle muslimer sammen.

1. Shahada (trosbekjennelsen)

La ilaha illa Allah, Muhammadun rasul Allah

'Det er ingen gud uten Allah, og Muhammad er hans sendebud.'

Uttales bevisst og oppriktig én gang for å bli muslim. Sjia tilføyer: 'og Ali er Allahs venn' (Aliyyun wali Allah). Resiteres i daglig bønn og ved livets slutt.

2. Salat (rituell bønn)

Fem ganger daglig:

• Fajr (før soloppgang)
• Dhuhr (etter middag)
• Asr (sen ettermiddag)
• Maghrib (etter solnedgang)
• Isha (natt)

Forberedelse: rituell vask (wudu), retning mot Mekka (qibla). Bønnen består av rakat (sykluser) med kroppsstillinger: stå, bøye seg, kne, prostrasjon. Reciteres på arabisk, særlig sura al-Fatiha. Fredagsbønn (jumu'a) i moské anbefales sterkt for menn.

3. Zakat (obligatorisk almisse)

2,5 % av sparte midler årlig (utover et minstebeløp, nisab). Skiller seg fra frivillig sadaqa. Mottakere er definert i Koranen 9:60: fattige, trengende, gjelds tyngede, slaver som skal kjøpe seg fri, reisende, etc. Sentralt prinsipp: rikdom skal sirkulere, ikke hopes opp.

4. Sawm (faste i ramadan)

Fra daggry (fajr) til solnedgang (maghrib) i hele ramadan-måneden:

• Verken mat, drikke, røyk, parfyme eller seksuelt samvær
• Måltider før (suhur) og etter (iftar)
• Quranen leses gjennom i 30 deler (juz')
• Siste 10 dager: Laylat al-Qadr (skjebnenatten) – bedre enn 1 000 måneder
• Avsluttes med Eid al-Fitr

Fritatt: syke, reisende, gravide, ammende, menstruerende kvinner, små barn. Må ta igjen senere eller gi mat til fattige (fidya).

5. Hajj (pilegrimsferd)

Minst én gang i livet hvis økonomisk og fysisk mulig. Foregår i måneden dhul-hijja. Hovedritualer over 5–6 dager:

• Ihram: hellig tilstand, hvite klær (likhet)
• Tawaf: gå sju ganger rundt Kaba
• Sa'i: løpe mellom Safa og Marwa (minner Hagar)
• Stå på Arafat-fjellet (sentral seremoni)
• Steine djevelen i Mina
• Eid al-Adha: offer av sau (minner Abrahams offer)
• Ca. 2–3 millioner pilgrimmer årlig

Mindre pilegrimsferd (umrah) kan foretas hele året.

Tro og lære

Sentrale læresetninger (akida):

Tawhid (Guds enhet) er kjernen. Allah er én, uten partnere, uten kropp, uten begrensninger. Å sette noe ved siden av Gud (shirk) er den største synden. Avviser kristen treenighetslære som kompromiss.

Seks trosartikler (sunni):

1. Tro på Allah
2. Tro på engler (Jibril, Mikail, etc.)
3. Tro på de hellige skriftene (Tora, Salmenes bok, Evangeliet, Koranen)
4. Tro på profetene (124 000 sendt, 25 nevnt i Koranen, Muhammad er den siste)
5. Tro på dommedagen og livet etter døden
6. Tro på Guds forutbestemmelse (qadar)

Sjia tilføyer: Tro på imamatet (de tolv imamene som Allahs ledere etter Muhammad).

Allah og hans 99 navn: Koranen omtaler Allah med 99 navn/egenskaper – al-Rahman (den barmhjertige), al-Rahim (den miskunnsomme), al-Malik (kongen), al-Quddus (den hellige). Hver sura unntatt sura 9 begynner med Bismillah ar-Rahman ar-Rahim ('I Allahs, den barmhjertige og miskunnsommes navn').

Profetene: Adam (første profet), Noah (Nuh), Abraham (Ibrahim – også kalt khalil Allah, 'Guds venn'), Moses (Musa), David (Dawud), Salomo (Sulayman), Jesus (Isa – Maryams sønn, men ikke Guds sønn), og mange andre. Muhammad er 'profetenes segl' (khatam an-nabiyyin) – den siste.

Jesus i islam: Anerkjent som stor profet, født av jomfru Maria (Maryam – egen sura i Koranen). Utførte mirakler, men ble ikke korsfestet ifølge Koranen 4:157 ('det så slik ut for dem') – Allah løftet ham opp. Skal komme tilbake før dommedag.

Liv etter døden:

• Barzakh: tilstand mellom død og oppstandelse
• Yawm al-Qiyamah (oppstandelsens dag): alle mennesker oppstår
• Dom: handlinger veies på vekten
• Jannah: paradis (beskrevet sansende: hager, frukter, elver, ledsagere)
• Jahannam: helvete

Dommen er individuell – ingen kollektiv frelse. Frelse gjennom tro og gode gjerninger, til syvende og sist Allahs barmhjertighet.

Sharia og fiqh

Sharia ('veien til vannkilden') er islamsk lov – Guds normer og veiledning for menneskelivet. Sharia er ikke en bestemt lovbok, men et system bygget på:

1. Koranen (primærkilde)
2. Sunna (Muhammads eksempel)
3. Ijma (lærdes konsensus)
4. Qiyas (analogisk slutning)

Fiqh er den menneskelige tolkningen av sharia – islamsk rettsvitenskap. Skiller mellom guddommelig lov (sharia) og menneskelig forståelse (fiqh).

Fem rettslige kategorier (al-ahkam al-khamsa): …