Cheat sheet: Filosofi og menneskesyn

Cheat sheet · Religion og etikk VG3

Filosofi og menneskesyn: kropp, sjel, frihet og menneskeverd

Et menneskesyn er et grunnsyn på hva mennesket er, hva som gir oss verdi, og hvor frie vi er. Sentrale akser er forholdet mellom kropp og sjel, fri vilje og determinisme, fornuft og erfaring, individ og fellesskap, og spørsmålet om mennesket har en gitt natur eller skaper seg selv.

Platon og René Descartes representerer ulike former for dualisme, mens Aristoteles ser kropp og sjel som en helhet. Kristendommen beskriver mennesket som skapt i Guds bilde, naturalismen plasserer mennesket i naturens og evolusjonens sammenheng, og eksistensialismen understreker at vi skaper identitet gjennom valg. På eksamen må du forklare disse perspektivene presist, sammenligne dem og drøfte hva de betyr for ansvar, etikk, teknologi og menneskeverd.

Filosofi Menneskesyn Dualisme Materialisme Fri vilje Determinisme Rasjonalisme Menneskeverd 20Kjernebegreper Fra filosofi og sjel til kompatibilisme og personalisme 10Sentrale filosofer Fra Platon og Aristoteles til Darwin, Sartre og de Beauvoir 2Tidslinjer Idéhistorisk utvikling og sentrale tenkere 6Menneskesyn Religiøse, filosofiske, naturalistiske og eksistensielle modeller Kjernen20 begreperRoadmapTenkereMenneskesynSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01

Kjernen i kapittelet

Du skal kunne forklare hva et menneskesyn er, sammenligne filosofiske og religiøse svar og drøfte konsekvensene for etikk og samfunn.

De tre grunnspørsmålene

Kropp og sjel: Er mennesket to vesensforskjellige deler, eller kan bevisstheten forklares fysisk? Platon og Descartes er dualister, mens materialisme og fysikalisme avviser en egen sjelssubstans. Aristoteles representerer en helhetstenkning der sjelen er kroppens form og livsprinsipp.

Frihet og årsaker: Har vi fri vilje, eller er valg bestemt av biologi, miljø og tidligere hendelser? Spørsmålet avgjør hvordan vi forstår skyld, straff og moralsk ansvar.

Natur og verdi: Har mennesket en gitt essens, er vi skapt i Guds bilde, eller skaper vi oss selv? Ulike svar gir forskjellige begrunnelser for menneskeverd.

Slik arbeider du på eksamen

1

Definer: Forklar begrepet presist før du bruker det.

2

Sammenlign: Vis både likheter og forskjeller mellom perspektivene.

3

Anvend: Knytt teorien til et dilemma om ansvar, KI, bioteknologi eller menneskeverd.

4

Vurder: Drøft styrker og svakheter og konkluder selvstendig.

02

Kjernebegreper du må mestre

De åtte opprinnelige begrepene er beholdt og utdypet. Tolv tillegg gjør oversikten mer komplett.

01 Filosofi

«Kjærlighet til visdom» – systematisk og kritisk tenkning om grunnleggende spørsmål om virkelighet, kunnskap, verdier og mennesket. «Hva kan jeg vite?», «Hva bør jeg gjøre?» og «Hva er et menneske?» er filosofiske spørsmål.

02 Menneskesyn

Et grunnsyn på menneskets natur, verdi, frihet og forhold til kropp, sjel, Gud, natur og samfunn. Et religiøst og et naturalistisk menneskesyn svarer for eksempel ulikt på om mennesket har en udødelig sjel.

03 Dualisme

Synet at mennesket består av to vesensforskjellige sider eller substanser: kropp og sjel/sinn. Platon skiller mellom kropp og udødelig sjel, mens Descartes skiller mellom tenkende substans og utstrakt substans.

04 Materialisme / fysikalisme

Synet at alt som eksisterer, også bevissthet og følelser, til syvende og sist er fysisk. Det finnes ingen selvstendig sjelssubstans. Et naturalistisk menneskesyn er ofte materialistisk, men trenger ikke redusere mennesket til «bare» biologi.

05 Fri vilje

Evnen til å velge mellom reelle alternativer og kunne handle annerledes. Fri vilje brukes ofte som grunnlag for moralsk ansvar: Hvis valget er fritt, kan personen roses eller kritiseres for det.

06 Determinisme

Synet at alle hendelser, også menneskelige valg, følger av tidligere årsaker og naturlover. Biologisk, psykologisk og sosial determinisme legger vekt på henholdsvis gener, psyke og samfunnsforhold.

07 Rasjonalisme / empirisme

To syn på kunnskapens viktigste kilde. Rasjonalisme framhever fornuft og medfødte strukturer, mens empirisme framhever sanseerfaring. Descartes er rasjonalist; Locke beskriver sinnet som tabula rasa.

08 Menneskeverd

Tanken om at hvert menneske har en grunnleggende og ukrenkelig verdi, uavhengig av nytte, prestasjon, helse eller egenskaper. Menneskeverdet står sentralt i menneskerettighetene, men kan begrunnes religiøst, filosofisk eller politisk.

09 Sjel

Begrep for menneskets livsprinsipp, identitet eller ikke-fysiske side. Hos Platon er sjelen udødelig, hos Aristoteles er den kroppens form, og i materialismen forstås mentale fenomener uten en egen sjelssubstans.

10 Bevissthet

Evnen til subjektiv erfaring, selvbevissthet, tanke og følelse. «Det vanskelige problemet» er hvordan fysiske hjerneprosesser kan gi opphav til en indre opplevelsesverden.

11 Hylomorfisme

Aristoteles' teori om at ting består av stoff og form. Menneskets sjel er kroppens form og livsprinsipp, ikke en separat «ting» fanget i kroppen. Perspektivet utfordrer både streng dualisme og reduktiv materialisme.

12 Imago Dei

Kristen lære om at mennesket er skapt i Guds bilde. Begrepet brukes til å begrunne menneskeverd, ansvar, relasjonsevne og menneskets særlige stilling, samtidig som kristendommen understreker kroppslighet og avhengighet av Gud.

13 Naturalisme

Synet at mennesket og virkeligheten bør forklares gjennom naturlige årsaker og vitenskapelige metoder, uten å forutsette overnaturlige forklaringer. Darwin gir et evolusjonært perspektiv på menneskets opprinnelse.

14 Reduksjonisme

Å forklare et komplekst fenomen fullt ut på et lavere nivå, for eksempel kjærlighet som «bare kjemi». Reduksjonisme kan gi presise forklaringer, men kritiseres for å overse mening, kultur, relasjoner og førstepersonserfaring.

15 Emergentisme

Synet at nye egenskaper kan oppstå når materielle systemer blir komplekse. Bevissthet kan da være avhengig av hjernen uten å være enkelt reduserbar til én nevron eller kjemisk prosess.

16 Kompatibilisme

Forsøket på å forene determinisme og frihet. En handling kan være fri dersom den følger personens egne ønsker og grunner uten tvang, selv om ønskene har årsaker. Perspektivet brukes ofte i moderne debatter om ansvar.

17 Essens

Det som gjør noe til det det er – en grunnleggende natur eller bestemmelse. Platon og religiøse tradisjoner kan forstå mennesket som noe med en gitt natur, mens Sartre sier at eksistensen går forut for essensen.

18 Eksistensialisme

Retning som understreker individets eksistens, frihet, valg og ansvar. Sartre mener at mennesket ikke har en ferdig essens, men skaper identitet gjennom handlinger innenfor konkrete vilkår.

19 Relasjonelt menneskesyn

Synet at mennesket blir seg selv i relasjoner til andre. Identitet, språk, omsorg og anerkjennelse utvikles sosialt. Perspektivet utfordrer forestillingen om individet som helt selvstendig.

20 Personalisme

Filosofisk syn som framhever personen som kroppslig, fri, relasjonell og ukrenkelig. Personalisme brukes ofte i etikk for å motsette seg at mennesker behandles bare som midler, ressurser eller biologisk materiale.

03

Historisk roadmap: Hvordan menneskesynet har utviklet seg

Tidslinjen viser ikke én rett utvikling, men skiftende svar på hva mennesket er og hva som gir oss verdi.

Antikken

Sjel, fornuft og det gode liv

Platon beskriver en udødelig sjel som bør styre kroppen. Aristoteles ser mennesket som en kroppslig helhet, et fornuftsvesen og et samfunnsvesen som realiseres i fellesskap.

Oldkirke og middelalder

Mennesket som skapt i Guds bilde

Kristent menneskesyn kombinerer bibelsk skapertro med gresk filosofi. Mennesket har verdi fra Gud, er kroppslig og relasjonelt, men også preget av synd og behov for nåde.

Renessansen

Verdighet, dannelse og menneskelig skaperevne

Renessansehumanismen framhever utdanning, frihet og menneskets evne til å forme seg selv. Mennesket får en tydeligere plass som handlende og skapende subjekt.

1600-tallet

Descartes og det moderne subjektet

Descartes søker sikker kunnskap i den tenkende bevisstheten: «Jeg tenker, altså er jeg». Kropp og sjel blir to ulike substanser, og kropp–sjel-problemet skjerpes.

Opplysningstiden

Erfaring, autonomi og rettigheter

Locke framhever erfaring og personlig identitet, mens Kant knytter menneskeverd til fornuft og autonomi. Mennesket skal behandles som et mål i seg selv.

1800-tallet

Evolusjon og naturhistorie

Darwins evolusjonsteori plasserer mennesket i naturen og viser kontinuitet med andre arter. Dette utfordrer forestillingen om mennesket som biologisk atskilt fra resten av livet. …