Kjernen i kapittelet Et menneskesyn er et grunnsyn på hva mennesket er. Sentrale akser er kropp/sjel (dualisme vs. materialisme), fri vilje vs. determinisme, og om mennesket har en gitt natur eller skaper seg selv. Platon og Descartes er dualister; Aristoteles ser mennesket som et fornufts- og samfunnsvesen…
Kjernen i kapittelet
Et menneskesyn er et grunnsyn på hva mennesket er. Sentrale akser er kropp/sjel (dualisme vs. materialisme), fri vilje vs. determinisme, og om mennesket har en gitt natur eller skaper seg selv. Platon og Descartes er dualister; Aristoteles ser mennesket som et fornufts- og samfunnsvesen; kristendommen ser mennesket som skapt i Guds bilde; naturalismen ser mennesket som en del av naturen; eksistensialismen sier at vi skaper oss selv.
Filosofi Menneskesyn Dualisme Materialisme / fysikalisme Fri vilje Determinisme Rasjonalisme / empirisme Menneskeverd
Kjernebegreper (8)
Filosofi: «Kjærlighet til visdom» – systematisk og kritisk tenkning om grunnleggende spørsmål om virkelighet, kunnskap, verdier og mennesket. F.eks. «Hva kan jeg vite?» er et filosofisk spørsmål.
Menneskesyn: Et grunnsyn på hva mennesket er – dets natur, verdi, frihet og forhold til kropp, sjel og samfunn. F.eks. Et religiøst og et naturalistisk menneskesyn svarer ulikt på om mennesket har en sjel.
Dualisme: Synet at mennesket består av to ulike deler – kropp og sjel/sinn – som er vesensforskjellige. F.eks. Platon og Descartes er dualister.
Materialisme / fysikalisme: Synet at alt, også bevisstheten, til sjuende og sist er fysisk; det finnes ingen egen sjelssubstans. F.eks. Et naturalistisk menneskesyn er ofte materialistisk.
Fri vilje: Evnen til å velge fritt mellom flere muligheter; en forutsetning for moralsk ansvar. F.eks. Hvis valget er fritt, kan vi holdes ansvarlige for det.
Determinisme: Synet at alt som skjer, også menneskelige valg, er bestemt av tidligere årsaker. F.eks. Hvis alt er bestemt av hjernekjemi, er fri vilje en illusjon.
Rasjonalisme / empirisme: To syn på kunnskapens kilde: fornuften (rasjonalisme) eller sanseerfaringen (empirisme). F.eks. Descartes er rasjonalist, Locke er empirist.
Menneskeverd: Tanken om at hvert menneske har en ukrenkelig verdi i seg selv, uavhengig av nytte eller egenskaper. F.eks. Menneskeverdet ligger til grunn for menneskerettighetene.
Sentrale skikkelser og kilder (6)
- Platon (427–347 f.Kr.) – Dualist. Mennesket er en udødelig sjel fanget i en forgjengelig kropp; sann kunnskap er erindring om ideenes verden.
- Aristoteles (384–322 f.Kr.) – Mennesket er et fornufts- og samfunnsvesen (zoon politikon) som realiserer seg i fellesskap; sjel og kropp er en enhet.
- René Descartes (1596–1650) – Grunnla moderne dualisme: tenkende sjel og utstrakt kropp er to ulike substanser. Sikker kunnskap starter i den tvilende bevisstheten.
- John Locke (1632–1704) – Empirist. Sinnet er ved fødselen et ubeskrevet blad (tabula rasa); all kunnskap kommer fra erfaring.
- Charles Darwin (1809–1882) – Naturvitenskapelig menneskesyn: mennesket er et resultat av evolusjon, en del av naturen og i slekt med dyrene.
- Jean-Paul Sartre (1905–1980) – Ateistisk eksistensialist. Mennesket har ingen gitt natur; vi er dømt til frihet og skaper oss selv gjennom våre valg.
Vanlige feil – unngå disse
- Gjengi fakta uten å bruke dem i en drøfting.
- Bruke fagbegreper upresist.
- Se temaet fra bare én side.
- Glemme å konkludere selvstendig.
- …