Cheat sheet · Religion og etikk VG3 Etiske teorier – fra moralsk problem til begrunnet vurdering Moral er praksisen vi lever etter; etikk er den kritiske tenkningen om den. Pliktetikken hos Immanuel Kant vurderer handlingens prinsipp, konsekvensetikken hos Jeremy Bentham, John Stuart Mill og Peter Singer vurderer…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Moral er praksisen vi lever etter; etikk er den kritiske tenkningen om den. Pliktetikken hos Immanuel Kant vurderer handlingens prinsipp, konsekvensetikken hos Jeremy Bentham, John Stuart Mill og Peter Singer vurderer følgene, dydsetikken hos Aristoteles spør hvilken karakter vi utvikler, og nærhetsetikken hos K.E. Løgstrup og Emmanuel Levinas undersøker ansvaret som oppstår i møtet med den andre.
På eksamen er målet ikke å kåre én teori som «riktig». Du skal kunne forklare teoriene presist, anvende dem på samme dilemma, vise hvilke hensyn de framhever og overser, og avslutte med en selvstendig, begrunnet vurdering. Dette studiearket gir deg begreper, historisk oversikt, sammenligninger, dilemmaanalyse og modellbesvarelser.
Moral Etikk Normativ etikk Metaetikk Anvendt etikk Det kategoriske imperativ Utilitarisme Eudaimonia Den gylne middelvei Den etiske fordring 1Skille begrepene Moral, etikk, normativ etikk, metaetikk og anvendt etikk. 2Sammenligne teorier Plikt, konsekvens, karakter og relasjon vurderer ulike sider av samme handling. 3Anvende på dilemma Vis konkret hva hver teori anbefaler og hvorfor. 4Vurdere selvstendig Drøft styrker, svakheter og mulige kombinasjoner. Kjernen20 begreperRoadmapTenkereTeorieneDilemmaSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01Etikk handler om å begrunne hvorfor en handling, regel, egenskap eller relasjon bør regnes som god eller riktig.
Et toppsvar bruker teoriene på et konkret dilemma og konkluderer selvstendig. Du bør først avklare fakta og berørte parter, deretter forklare teoriene med egne ord, anvende hver teori konsekvent og til slutt vurdere hvilken løsning som samlet sett er best begrunnet.
Det er viktig å skille mellom hva en teori spør om og hvilket svar den gir. Pliktetikken spør om regelen bak handlingen kan gjelde for alle og om mennesker respekteres som mål i seg selv. Konsekvensetikken spør hvilke følger valget får. Dydsetikken spør hva et klokt og godt menneske ville gjort. Nærhetsetikken spør hvilket ansvar den andres sårbarhet skaper her og nå.
1DefinerForklar fagbegrepene presist før du bruker dem.
2AnvendVis hva teorien faktisk anbefaler i dilemmaet.
3DrøftVei hensyn, innvendinger og konsekvenser mot hverandre.
4VurderGi en tydelig konklusjon som svarer på problemstillingen.
02De 11 opprinnelige begrepene er beholdt og utdypet, og ni sentrale begreper er lagt til.
01 MoralVerdiene, normene og reglene vi faktisk lever etter. Eksempel: «Man skal ikke jukse på prøver.» Moral beskriver både individuelle vaner og normer i grupper og samfunn.
02 EtikkSystematisk og kritisk refleksjon over moralen. Etikk spør hvorfor juks er galt, om regelen gjelder uten unntak, og hvilke hensyn som kan begrunne eller utfordre den.
03 Normativ etikkLæren om hva som er rett og godt, og hvordan moralske vurderinger kan begrunnes. Pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetikk hører hjemme her.
04 MetaetikkUndersøker hva moralske påstander betyr og om de kan være objektivt sanne. Spørsmålet «Er det galt å lyve?» blir her til «Hva mener vi når vi sier at noe er galt?»
05 Anvendt etikkBruk av etiske teorier på konkrete felt og dilemmaer, for eksempel bioetikk, miljøetikk, profesjonsetikk, krigsetikk og digital etikk.
06 Det kategoriske imperativKants ubetingede moralske prøve. Handle bare etter en maksime du samtidig kan ville skal bli allmenn lov, og behandle mennesket alltid som mål i seg selv, aldri bare som middel.
07 Maksime og universaliseringEn maksime er den personlige regelen bak en handling. Å universalisere betyr å spørre om regelen kan gjelde for alle uten selvmotsigelse eller ødeleggelse av praksisen den bygger på.
08 Plikt og autonomiPlikt er det vi bør gjøre av respekt for moralloven, ikke bare fordi det lønner seg. Autonomi betyr at det fornuftige mennesket gir seg selv moralske lover det kan begrunne universelt.
09 UtilitarismeKonsekvensetisk teori der en handling er riktig når den skaper størst mulig samlet velferd eller lykke. Alles interesser skal telle likt.
10 Handlings- og regelutilitarismeHandlingsutilitarismen vurderer hver enkelt handling direkte. Regelutilitarismen spør hvilke regler som over tid gir best konsekvenser, for eksempel regler om tillit, rettigheter og rettferdighet.
11 PreferanseutilitarismeEn moderne form for utilitarisme, knyttet til blant andre Peter Singer, som vurderer om handlingen oppfyller berørte individers informerte interesser og preferanser.
12 EudaimoniaDet gode eller blomstrende livet i Aristoteles' dydsetikk. Eudaimonia er ikke flyktig nytelse, men et helt liv der mennesket utvikler fornuft, relasjoner og gode karakteregenskaper.
13 DydEn stabil og innarbeidet god egenskap, som mot, rettferdighet, måtehold eller ærlighet. Dyder formes gjennom øvelse og viser seg i hvordan vi handler i konkrete situasjoner.
14 Den gylne middelveiEn dyd ligger ofte mellom to laster. Mot er midten mellom feighet og dumdristighet. Midten er situasjonsbestemt og finnes gjennom praktisk klokskap, ikke ved enkel matematikk.
15 FronesisPraktisk klokskap: evnen til å vurdere hva som er riktig i en konkret situasjon. Fronesis kobler allmenne verdier med erfaring, dømmekraft og kjennskap til omstendighetene.
16 Den etiske fordringLøgstrups tanke om at vi i møtet med andre holder noe av deres liv i vår hånd. Fordringen er taus, radikal og ensidig: Den andre kan ikke først måtte fortjene vår omsorg.
17 Den andres ansiktLevinas hevder at møtet med den andres ansikt gjør meg ansvarlig før jeg velger det. Den andre kan ikke reduseres til et objekt, en kategori eller et middel for mine egne mål.
18 OmsorgsetikkEtisk retning som framhever relasjoner, avhengighet, sårbarhet og konkret omsorg. Den kritiserer teorier som gjør moral for abstrakt og løsrevet fra faktiske liv.
19 RettferdighetHandler om hvordan goder, byrder, rettigheter og muligheter skal fordeles. Rettferdighet kan forstås som likhet, behov, fortjeneste, frihet eller rimelige prosedyrer.
20 Moralsk dilemmaEn situasjon der viktige moralske hensyn kolliderer, for eksempel sannhet mot omsorg eller individets rettigheter mot flertallets velferd. Et dilemma krever prioritering og begrunnelse.
03Tidslinjen viser hvordan spørsmålet om det gode liv, plikt, nytte og ansvar har skiftet gjennom filosofihistorien.
Antikken · 300-tallet f.Kr.Etikken knyttes til karakter, vaner og målet om eudaimonia. Spørsmålet er ikke bare «Hva skal jeg gjøre?», men «Hvilket menneske bør jeg bli?»
Opplysningstiden · 1700-talletKant søker et moralsk prinsipp som gjelder alle fornuftige vesener. Moralen må bygge på autonomi, universalisering og respekt for mennesket som mål i seg selv.
1700–1800-talletUtilitarismen gjør konsekvensene avgjørende. Bentham framhever mengden lykke, mens Mill også skiller mellom høyere og lavere former for glede og forsvarer individuell frihet.
1900-talletLøgstrup og Levinas kritiserer en etikk som blir for abstrakt. Moralsk ansvar oppstår i konkrete møter der andre mennesker er sårbare og ikke kan reduseres til regler eller regnestykker.
Sent 1900-tallOmsorgsetikken framhever relasjoner, avhengighet og erfaringer som tradisjonell moralfilosofi ofte har oversett. Den spør hvem som bærer omsorgsarbeidet og hvilke stemmer som ikke blir hørt.
I dagEtiske teorier brukes på fosterdiagnostikk, dødshjelp, dyrevelferd, klimarettferdighet, algoritmer og personvern. Nye problemer gjør det nødvendig å kombinere prinsipper, konsekvenser, dyder og relasjoner.
04Alle de opprinnelige tenkerne er beholdt og plassert i en kronologisk tidslinje.
384–322 f.Kr.Dydsetikkens viktigste klassiske tenker. I Den nikomakiske etikk forklarer han eudaimonia, dydene, den gylne middelvei og praktisk klokskap.
1724–1804Pliktetikkens fremste representant. Formulerte det kategoriske imperativ: universaliser regelen bak handlingen og behandle alltid mennesker som mål i seg selv.
1748–1832Grunnla klassisk utilitarisme. Nytteprinsippet sier at riktig handling skaper størst mulig lykke for flest mulig, og at alles lykke skal telle likt. …