Kjernen i kapittelet Moral er praksisen vi lever etter; etikk er den kritiske tenkningen om den. Pliktetikken (Kant) ser på handlingen i seg selv, konsekvensetikken (Bentham, Mill, Singer) på følgene, dydsetikken (Aristoteles) på karakteren, og nærhetsetikken (Løgstrup, Levinas) på ansvaret i møtet med den andre. Et…
Kjernen i kapittelet
Moral er praksisen vi lever etter; etikk er den kritiske tenkningen om den. Pliktetikken (Kant) ser på handlingen i seg selv, konsekvensetikken (Bentham, Mill, Singer) på følgene, dydsetikken (Aristoteles) på karakteren, og nærhetsetikken (Løgstrup, Levinas) på ansvaret i møtet med den andre. Et toppsvar bruker teoriene på et dilemma og konkluderer selvstendig.
Moral Etikk Normativ etikk Metaetikk Anvendt etikk Det kategoriske imperativ Utilitarisme Eudaimonia Den gylne middelvei Den etiske fordring
Kjernebegreper (11)
Moral: Verdiene og reglene vi faktisk lever etter. F.eks. «Man skal ikke jukse på prøver.»
Etikk: Den systematiske, kritiske tenkningen om moralen – «moralens teori». F.eks. Å spørre hvorfor juks er galt, og om det alltid er det.
Normativ etikk: Læren om hva som er rett og godt, og hvordan det kan begrunnes. F.eks. De fire etiske teoriene hører hjemme her.
Metaetikk: Spørsmålet om hva moralske påstander i det hele tatt er – finnes objektive moralske sannheter? F.eks. Er «det er galt» en sannhet eller bare en følelse?
Anvendt etikk: Etiske teorier brukt på konkrete felt og dilemmaer. F.eks. Bioetikk, miljøetikk og digital etikk.
Det kategoriske imperativ: Kants ubetingede moralske prøve: universaliser regelen og bruk aldri mennesket bare som middel. F.eks. «Kan «jeg jukser når jeg kan» bli en allmenn lov?» Nei.
Utilitarisme: Konsekvensetisk teori: rett handling gir størst mulig lykke for flest mulig. F.eks. Fordele knappe respiratorer slik at flest mulig overlever.
Eudaimonia: Det gode, blomstrende livet – målet i dydsetikken, nådd gjennom dyder over tid. F.eks. Et liv levd godt og helt, ikke en flyktig nytelse.
Den gylne middelvei: En dyd ligger mellom to laster og treffes ved praktisk klokskap. F.eks. Mot er midten mellom feighet og dumdristighet.
Den etiske fordring: Løgstrup: i ethvert møte holder vi noe av den andres liv i vår hånd; et taust, ensidig krav. F.eks. En venn betror deg noe sårbart – du blir ansvarlig for det.
Den andres ansikt: Levinas: møtet med et annet menneskes ansikt gjør meg ansvarlig før jeg velger det. F.eks. Det er vanskeligere å såre noen du ser i øynene.
Sentrale skikkelser og kilder (7)
- Immanuel Kant (1724–1804) – Pliktetikkens far. Formulerte det kategoriske imperativ – universalisering og mennesket som mål i seg selv.
- Jeremy Bentham (1748–1832) – Grunnla utilitarismen. Nytteprinsippet: størst mulig lykke for flest mulig, der alles lykke teller likt.
- John Stuart Mill (1806–1873) – Videreutviklet utilitarismen og skilte mellom høyere og lavere gleder; koblet nytte til frihet og dannelse.
- Peter Singer (f. 1946) – Moderne utilitarist. Utvider den moralske kretsen til fjerne mennesker og til dyr (mot spesiesisme).
- Aristoteles (384–322 f.Kr.) – Dydsetikkens far. Eudaimonia, dydene, den gylne middelvei og praktisk klokskap (fronesis).
- K.E. Løgstrup (1905–1981) – Nærhetsetikk. Den etiske fordring og de spontane livsytringene (tillit, barmhjertighet).
- Emmanuel Levinas (1906–1995) – Nærhetsetikk. Den andres ansikt stiller meg til ansvar før jeg velger det; etikken er førstefilosofi.
…