Cheat sheet · Religion og etikk VG3 Eksistensialisme: frihet, valg, angst og mening Eksistensialismen undersøker hva det vil si å være et enkeltmenneske som må leve, velge og ta ansvar uten full sikkerhet. Retningen springer ut av 1800-tallets Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche, får en ny filosofisk form hos…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Eksistensialismen undersøker hva det vil si å være et enkeltmenneske som må leve, velge og ta ansvar uten full sikkerhet. Retningen springer ut av 1800-tallets Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche, får en ny filosofisk form hos Martin Heidegger og blir særlig kjent gjennom Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og Albert Camus i etterkrigstidens Frankrike.
På eksamen bør du ikke bare ramse opp begreper som angst, absurditet og autentisitet. Du må vise hvordan tenkerne svarer forskjellig på spørsmål om frihet, Gud, mening, ansvar, identitet og forholdet til andre mennesker. Eksistensialismen har også påvirket teologi, psykologi og litteratur – blant annet Rudolf Bultmann, Paul Tillich, Viktor Frankl, Rollo May, Irvin Yalom, Dostojevskij, Kafka og Beckett.
Eksistens Autentisitet Angst Absurditet Dårlig tro Faktisitet Transcendens Den andre 20Kjernebegreper Fra eksistens og angst til tvetydighet og logoterapi 10Sentrale tenkere Fra Kierkegaard og Nietzsche til Frankl og de Beauvoir 2Tidslinjer Historisk utvikling og sentrale skikkelser 8Øvingsspørsmål Med fyldige modellbesvarelser og eksamensfokus Kjernen20 begreperHistorisk roadmapTenkereRetningerSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01Eksistensialismen spør hvordan mennesket kan leve sant og ansvarlig i en verden uten enkle garantier.
Eksistensialismen springer ut av 1800-tallets Kierkegaard og blomstret i etterkrigstidens Frankrike. Sentrale begreper er angst, absurditet, autentisitet, valg, frihet, ansvar, «den andre» og «å være-i-verden». Retningen påvirket teologi gjennom blant andre Bultmann og Tillich, psykologi gjennom Frankl, May og Yalom, og litteratur gjennom Dostojevskij, Kafka og Beckett.
Felles for mange eksistensialister er at mennesket ikke bare kan forstås som en biologisk art eller som en rolle i samfunnet. Vi er situerte vesener som må forholde oss til døden, tiden, kroppen, historien og andre mennesker. Samtidig kan vi overskride deler av situasjonen gjennom valg, prosjekter og ansvar.
1DefinerForklar begrepet presist og knytt det til riktig tenker.
2EksemplifiserVis hvordan begrepet fungerer i en konkret livssituasjon.
3SammenlignSkill mellom religiøs, ateistisk og absurdistisk eksistensialisme.
4VurderDrøft styrker, svakheter og relevans i moderne samfunn.
02De åtte opprinnelige begrepene er beholdt og utvidet. I tillegg er tolv sentrale begreper lagt til.
01 EksistensDen konkrete, individuelle væren – i motsetning til «essens», som viser til en allmenn eller forhåndsgitt natur. Sartre formulerer dette som at «eksistensen går forut for essensen»: mennesket finnes først og former deretter seg selv gjennom valg. Du er ikke bare «født som» noe; du blir også den du er gjennom handling.
02 AutentisitetÅ leve i samsvar med eget valg og ansvar, ikke bare etter «man-ets» forventninger. Hos Heidegger skilles det mellom eigentlich og uneigentlich, ofte oversatt som egentlig og uegentlig væremåte. Autentisitet betyr ikke egoisme, men å eie sin situasjon og sine valg.
03 AngstEksistensiell uro over frihetens svimlende ansvar – ikke frykt for noe konkret. Kierkegaard beskriver angst som «frihetens svimmelhet». Angst kan være smertefull, men viser også at mennesket står overfor muligheter og må velge.
04 AbsurditetKonflikten mellom menneskets behov for mening og verdens taushet hos Camus. Sisyfos, som stadig ruller steinen opp bakken, blir et bilde på denne situasjonen. Camus mener ikke at vi skal gi opp, men at vi kan leve i opprør, klarhet og solidaritet.
05 Dårlig tro – mauvaise foiSelvbedrag der vi later som vi ikke er frie. Sartres berømte eksempel er kelneren som oppfører seg som om han bare er rollen sin og ikke et menneske med flere muligheter. Dårlig tro oppstår når vi reduserer oss selv til biologi, yrke eller sosiale forventninger.
06 FaktisitetDe gitte vilkårene vi må forholde oss til: kropp, fortid, familie, økonomi, kultur og historisk situasjon. Du kan ikke velge hvor du ble født, men du kan velge hvordan du forholder deg til og handler innenfor disse rammene.
07 TranscendensEvnen til å overskride deler av faktisiteten gjennom valg, fortolkning og prosjekt. Transcendens betyr her ikke nødvendigvis noe overnaturlig, men at mennesket alltid retter seg mot muligheter utover det som allerede er gitt.
08 Den andreAndre mennesker både objektiverer og bekrefter vår eksistens. Sartres utsagn «Helvete er de andre» viser til hvordan andres blikk kan låse oss fast i en identitet. Hos de Beauvoir blir forholdet til den andre også et spørsmål om makt, frihet og gjensidig anerkjennelse.
09 EssensDet som på forhånd skal definere hva noe er. En kniv har en essens fordi den er laget for et bestemt formål. Sartre mener at mennesket ikke har en slik ferdig plan: vi må selv forme mening og identitet.
10 FrihetHos Sartre er mennesket «dømt til frihet» fordi også passivitet og unnvikelse er valg. Friheten er ikke ubegrenset, men eksisterer alltid i en konkret situasjon. Derfor må frihet forstås sammen med faktisitet og ansvar.
11 AnsvarValg former ikke bare den enkelte, men uttrykker også et bilde av hva et menneske bør være. Derfor kan vi ikke skyve hele ansvaret over på Gud, naturen, rollen eller samfunnet. Eksistensialistisk etikk krever at vi står for handlingene våre.
12 FortvilelseHos Kierkegaard er fortvilelse et misforhold i selvet: mennesket vil ikke være seg selv, eller vil være seg selv uten å forholde seg til Gud. Begrepet viser at eksistensiell uro kan være knyttet til identitet, tro og selvforståelse.
13 Troens sprangKierkegaards uttrykk for at religiøs tro ikke kan reduseres til logisk bevis. Tro innebærer et personlig valg og en forpliktelse under usikkerhet. Abraham i Frygt og Bæven brukes som eksempel på troens paradoks.
14 StadiumlærenKierkegaard skiller mellom den estetiske, etiske og religiøse livsformen. Estetikeren søker nytelse og muligheter, den etiske velger plikt og forpliktelse, mens den religiøse forholder seg personlig til Gud. Stadiene er ikke en enkel utviklingstrapp, men ulike måter å leve på.
15 DaseinHeideggers ord for menneskets særegne væren, ofte oversatt som «tilværen». Dasein er alltid allerede «i verden», i relasjoner, språk og praksiser. Mennesket er derfor ikke et isolert tenkende subjekt.
16 Å være-mot-dødenHos Heidegger kan bevisstheten om egen dødelighet rive oss ut av hverdagslig selvbedrag. Døden gjør livet endelig og kan derfor tydeliggjøre hva vi faktisk vil bruke tiden på.
17 KastethetVi er «kastet» inn i en verden vi ikke har valgt: språk, historie, familie og kropp er allerede der. Begrepet ligner faktisitet, men understreker særlig at menneskets frihet alltid begynner i en situasjon.
18 TvetydighetSimone de Beauvoir beskriver mennesket som både fritt og bundet, subjekt og objekt. En ansvarlig etikk må ta denne tvetydigheten på alvor og arbeide for frihet som også gjør andres frihet mulig.
19 OpprørHos Camus er opprør et svar på det absurde. Mennesket erkjenner at verden ikke gir en ferdig mening, men velger likevel å leve, handle og skape solidaritet uten å flykte inn i falsk sikkerhet.
20 LogoterapiViktor Frankls meningssentrerte terapi. Mennesker kan ikke kontrollere alle forhold, men kan ofte velge sin holdning og finne mening gjennom arbeid, kjærlighet eller måten de møter lidelse på. Meningssøket blir en psykologisk og eksistensiell drivkraft.
03Tidslinjen viser hvordan eksistensialismen utviklet seg fra 1800-tallets kritikk av systemfilosofi til filosofi, litteratur og psykoterapi i moderne tid.
1813–1855Kierkegaard kritiserer abstrakte filosofiske systemer og setter individets valg, angst, fortvilelse og personlige gudsforhold i sentrum.
1844–1900Nietzsche utfordrer kristen moral og spør hvordan mennesker kan skape verdier etter at tradisjonelle autoriteter mister kraft.
1860–1920Dostojevskij, Kafka og senere Beckett skildrer skyld, fremmedgjøring, frihet, meningstap og mennesket i møte med uforståelige systemer.
1927Heidegger analyserer Dasein, kastethet, hverdagslighet og å være-mot-døden. Verket gir eksistensialismen et fenomenologisk språk.
1940-åreneEtter krigen blir frihet, ansvar, absurditet, undertrykkelse og politisk engasjement sentrale temaer i fransk filosofi og litteratur. …