Kjernen i kapittelet Eksistensialismen springer ut av 1800-tallets Kierkegaard og blomstret i etterkrigstidens Frankrike. Sentrale begreper: angst, absurditet, autentisitet, valg, frihet, ansvar, ´den andre´, ´å være-i-verden´. Påvirket teologi (Bultmann, Tillich), psykologi (Frankl, May, Yalom) og litteratur…
Kjernen i kapittelet
Eksistensialismen springer ut av 1800-tallets Kierkegaard og blomstret i etterkrigstidens Frankrike. Sentrale begreper: angst, absurditet, autentisitet, valg, frihet, ansvar, ´den andre´, ´å være-i-verden´. Påvirket teologi (Bultmann, Tillich), psykologi (Frankl, May, Yalom) og litteratur (Dostojevskij, Kafka, Beckett).
Eksistens Autentisitet Angst Absurditet Dårlig tro (mauvaise foi) Faktisitet Transcendens Den andre
Kjernebegreper (8)
Eksistens: Den konkrete, individuelle væren – i motsetning til ´essens´ (allmenn natur). Sartre: ´eksistensen går forut for essensen´. F.eks. Du er ikke ´født som´ noe, du blir det gjennom valg
Autentisitet: Å leve i samsvar med eget valg og ansvar, ikke etter ´man-ets´ forventninger. F.eks. Heidegger: ´eigentlich´ (egentlig) vs. ´uneigentlich´ (uegentlig)
Angst: Eksistensiell uro over frihetens svimlende ansvar – ikke frykt for noe konkret. F.eks. Kierkegaard: ´angest er frihetens svimmelhed´
Absurditet: Konflikten mellom menneskets meningssøk og verdens stumhet (Camus). F.eks. Sisyfos som evig ruller stein opp bakken
Dårlig tro (mauvaise foi): Selvbedrag der vi later som vi ikke er frie. Sartres mest kjente begrep. F.eks. Kelneren som ´er´ kelner og ikke menneske
Faktisitet: De gitte vilkårene (kropp, fortid, situasjon) vi må forholde oss til. F.eks. Du kan ikke velge hvor du ble født, men du kan velge hva du gjør med det
Transcendens: Vår evne til å overskride faktisiteten gjennom valg og prosjekt. F.eks. En person født i fattigdom kan velge utdanning
Den andre: Andre mennesker som både objektiverer og bekrefter vår eksistens. Sartres ´Helvete er de andre´. F.eks. Vi blir bevisst oss selv gjennom andres blikk
Sentrale skikkelser og kilder (7)
- Søren Kierkegaard (1813–1855) – Dansk filosof og teolog. Eksistensialismens far. Utviklet stadiumlæren og begrepet ´troens sprang´.
- Friedrich Nietzsche (1844–1900) – Tysk filosof. Forløper til ateistisk eksistensialisme. ´Gud er død´ – krever omverdsetting av alle verdier.
- Martin Heidegger (1889–1976) – Tysk filosof. ´Sein und Zeit´ (1927) revolusjonerte filosofien. Analyserte ´Dasein´ – menneskelig eksistens.
- Jean-Paul Sartre (1905–1980) – Fransk filosof, forfatter, dramatiker. Bevegelsens fremste talsmann. ´Eksistensen går forut for essensen.´
- Albert Camus (1913–1960) – Fransk-algerisk forfatter og filosof. Utviklet ´absurditetens filosofi´. Nobelpris 1957.
- Simone de Beauvoir (1908–1986) – Fransk filosof og feminist. ´Det annet kjønn´ (1949) – grunntekst i feminismen. Eksistensialistisk etikk.
- Viktor Frankl (1905–1997) – Østerriksk psykiater. Overlevde Auschwitz. Grunnla logoterapi – meningssentrert terapi.
Vanlige feil – unngå disse
- Gjengi fakta uten å bruke dem i en drøfting.
- Bruke fagbegreper upresist.
- Se temaet fra bare én side.
- Glemme å konkludere selvstendig.
- Ikke koble til etikk, menneskeverd eller dagens samfunn.
Slik vurderer sensor
| 2 | Gjengir løse fakta, få fagbegreper. |
| 3–4 | Gjør rede for lære, historie og praksis med egne ord og eksempler. |
…
Relaterte sider
← Tilbake til ifingo
|