Kjernen i kapittelet Anvendt etikk bruker de etiske teoriene på konkrete felt. I bioetikken står prinsippene autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet sentralt (abort, dødshjelp, organdonasjon). Genteknologi (CRISPR, fosterdiagnostikk) reiser frykten for et sorteringssamfunn. KI utfordrer personvern, ansvar…
Kjernen i kapittelet
Anvendt etikk bruker de etiske teoriene på konkrete felt. I bioetikken står prinsippene autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet sentralt (abort, dødshjelp, organdonasjon). Genteknologi (CRISPR, fosterdiagnostikk) reiser frykten for et sorteringssamfunn. KI utfordrer personvern, ansvar og menneskeverd. Miljøetikken spør om naturen har egenverdi (økosentrisme) eller bare verdi for oss (antroposentrisme), og om vårt ansvar for dyr og framtidige generasjoner.
Anvendt etikk Bioetikk Autonomi Menneskeverd Sorteringssamfunn Genteknologi (CRISPR) Antroposentrisme Økosentrisme Naturens egenverdi Bærekraftig utvikling
Kjernebegreper (10)
Anvendt etikk: Bruk av etiske teorier og prinsipper på konkrete saksfelt og dilemmaer. F.eks. Å bruke plikt- og konsekvensetikk på spørsmålet om dødshjelp.
Bioetikk: Etikk knyttet til liv, helse, medisin og bioteknologi. F.eks. Abort, organdonasjon og genredigering er bioetiske spørsmål.
Autonomi: Retten til selvbestemmelse over eget liv og egen kropp – et grunnprinsipp i medisinsk etikk. F.eks. Pasienten kan takke nei til behandling.
Menneskeverd: Hvert menneskes ukrenkelige verdi, uavhengig av egenskaper eller nytte. F.eks. Brukes mot et «sorteringssamfunn».
Sorteringssamfunn: Et samfunn der fosterdiagnostikk og seleksjon fører til at mennesker med visse egenskaper velges bort. F.eks. Debatten om NIPT og Downs syndrom.
Genteknologi (CRISPR): Teknologi for å redigere arvestoffet (DNA); CRISPR gjør presis genredigering mulig. F.eks. Genterapi kan kurere sykdom, men reiser frykt for «designerbarn».
Antroposentrisme: Synet at bare mennesket har egenverdi; naturen har verdi i den grad den er nyttig for oss. F.eks. Vi verner skogen fordi vi trenger den.
Økosentrisme: Synet at naturen og økosystemene har egenverdi, uavhengig av nytte for mennesket. F.eks. Arne Næss' dypøkologi.
Naturens egenverdi: At naturen har verdi i seg selv, ikke bare som ressurs for mennesket. F.eks. En art er verdt å bevare for sin egen skyld.
Bærekraftig utvikling: Utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner. F.eks. Brundtland-kommisjonens definisjon fra 1987.
Sentrale skikkelser og kilder (5)
- Peter Singer (f. 1946) – Utilitarist. Grunnla moderne dyreetikk; hevder at evnen til å lide gir moralsk status, og at å overse dyrs lidelse er «spesiesisme».
- Arne Næss (1912–2009) – Norsk filosof, grunnla dypøkologien: naturen har egenverdi uavhengig av nytte for mennesket, og selvet utvides til å omfatte naturen.
- Hans Jonas (1903–1993) – Formulerte ansvarsprinsippet for teknologiens tidsalder: vi har et ansvar for framtidige generasjoner og for livet på jorden.
- Beauchamp og Childress (1979–) – Utviklet de fire prinsippene i medisinsk etikk: respekt for autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet.
- Immanuel Kant (1724–1804) – Pliktetikken som ofte påberopes i bioetikk: mennesket skal alltid behandles som mål, aldri bare som middel.
Vanlige feil – unngå disse
- Gjengi fakta uten å bruke dem i en drøfting.
- Bruke fagbegreper upresist.
- Se temaet fra bare én side.
- Glemme å konkludere selvstendig.
- …