Cheat sheet · Religion og etikk VG3 Bioetikk, teknologi og miljøetikk – fra ny mulighet til etisk ansvar Anvendt etikk bruker etiske teorier og prinsipper på konkrete spørsmål om liv, helse, teknologi, dyr og natur. I bioetikken står autonomi, ikke-skade, velgjørenhet, rettferdighet og menneskeverd sentralt…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-21
Anvendt etikk bruker etiske teorier og prinsipper på konkrete spørsmål om liv, helse, teknologi, dyr og natur. I bioetikken står autonomi, ikke-skade, velgjørenhet, rettferdighet og menneskeverd sentralt. Genteknologi, fosterdiagnostikk og CRISPR kan forebygge lidelse, men reiser samtidig spørsmål om risiko, seleksjon, lik tilgang og et mulig sorteringssamfunn.
Kunstig intelligens utfordrer personvern, ansvar, forklarbarhet og likebehandling. Miljøetikken spør om naturen bare har verdi for mennesket, eller om dyr, arter og økosystemer har egenverdi. På eksamen skal du ikke bare presentere synspunkter. Du skal avklare fakta, bruke teorier og prinsipper, vise motargumenter og konkludere selvstendig.
Anvendt etikk Bioetikk Autonomi Menneskeverd CRISPR KI-etikk Økosentrisme Naturens egenverdi Bærekraft Føre-var 1Avklare dilemmaet Skill fakta, verdier, berørte parter og usikkerhet. 2Bruke prinsipper Autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet. 3Sammenligne perspektiver Menneskeverd, nytte, ansvar, naturverdi og framtid. 4Konkludere selvstendig Vei hensyn og forklar hvorfor ett alternativ er best begrunnet. Kjernen24 begreperRoadmapTenkereFagfelteneDilemmaSensorØvingsspørsmålMini-modellsvar 01Anvendt etikk undersøker hvordan moralske prinsipper bør brukes når ny kunnskap og teknologi skaper reelle valgmuligheter.
Anvendt etikk bruker de etiske teoriene på konkrete felt. I bioetikken står prinsippene autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet sentralt i spørsmål om abort, dødshjelp, organdonasjon, behandling og forskning. Genteknologi og fosterdiagnostikk reiser både håp om behandling og frykt for seleksjon og sortering.
KI utfordrer personvern, ansvar og menneskeverd når algoritmer påvirker helse, skole, arbeid og offentlig forvaltning. Miljøetikken spør om naturen har egenverdi, om dyr har moralsk status, og hvilket ansvar dagens mennesker har for klima, ressursbruk og framtidige generasjoner.
1FaktaHva vet vi, og hva er usikkert?
2ParterHvem berøres direkte og indirekte?
3VerdierHvilke rettigheter, plikter og konsekvenser står mot hverandre?
4VurderingHvilken løsning er best begrunnet, og hvilke forbehold trengs?
02De 10 opprinnelige begrepene er beholdt og utdypet. I tillegg er sentrale begreper fra medisinsk etikk, KI-etikk, dyreetikk og miljøetikk lagt til.
01 Anvendt etikkBruk av etiske teorier og prinsipper på konkrete saksfelt og dilemmaer. Eksempel: å bruke pliktetikk, konsekvensetikk og nærhetsetikk på aktiv dødshjelp.
02 BioetikkEtikk knyttet til liv, helse, medisin, reproduksjon og bioteknologi. Bioetikken undersøker både pasientens rettigheter og samfunnets ansvar.
03 AutonomiRetten og evnen til å bestemme over eget liv og egen kropp på grunnlag av relevant informasjon og frivillig samtykke. Autonomi kan begrenses når valget skader andre eller personen mangler samtykkekompetanse.
04 Ikke-skadePrinsippet om å unngå unødvendig skade. I helsetjenesten innebærer det blant annet forsiktighet, risikovurdering og vern av sårbare pasienter.
05 VelgjørenhetPlikten til å fremme pasientens eller den berørtes beste. Prinsippet må balanseres mot autonomi slik at hjelp ikke blir paternalistisk.
06 RettferdighetKravet om rimelig og ikke-diskriminerende fordeling av goder, byrder, behandling og risiko. I helseetikk gjelder det blant annet prioritering av knappe ressurser.
07 MenneskeverdTanken om at hvert menneske har ukrenkelig verdi uavhengig av helse, funksjonsevne, alder, nytte eller prestasjon. Begrepet brukes både i bioetikk og menneskerettigheter.
08 Informert samtykkeEt gyldig samtykke krever relevant informasjon, forståelse, frivillighet og samtykkekompetanse. Det beskytter pasienten mot behandling uten reell medvirkning.
09 PaternalismeNår andre begrenser en persons frihet med begrunnelsen at det er til personens eget beste. Paternalisme kan være begrunnet ved akutt fare, men utfordrer autonomien.
10 SorteringssamfunnEt kritisk begrep om et samfunn der teknologi og seleksjon kan føre til at mennesker med bestemte egenskaper systematisk velges bort eller vurderes som mindre ønskelige.
11 Genteknologi og CRISPRMetoder som analyserer eller endrer arvestoff. CRISPR gjør målrettet genredigering mulig og kan brukes terapeutisk, men reiser spørsmål om risiko, arvelige endringer og rettferdig tilgang.
12 GenterapiBehandling som tilfører, fjerner eller endrer genetisk materiale for å forebygge eller behandle sykdom. Et sentralt skille går mellom behandling av kroppsceller og arvelige inngrep i kjønnsceller eller embryo.
13 Kunstig intelligensSystemer som utfører oppgaver som vanligvis krever menneskelig vurdering, for eksempel diagnostikk, prioritering og mønstergjenkjenning. Etiske spørsmål gjelder bias, ansvar, forklarbarhet og personvern.
14 Algoritmisk skjevhetSystematiske skjevheter i data eller modeller som gir urettferdige utslag for bestemte grupper. Skjevhet kan forsterke eksisterende diskriminering selv uten bevisst hensikt.
15 PersonvernRetten til kontroll over egne personopplysninger og vern mot uberettiget innsamling, analyse og deling. Helse- og genetiske data er særlig sensitive.
16 AntroposentrismeSynet at mennesket står i sentrum for moralsk verdi, mens naturen primært vurderes ut fra nytten for mennesker.
17 BiosentrismeSynet at alle levende organismer har moralsk verdi. Perspektivet utvider den moralske kretsen utover mennesket.
18 ØkosentrismeSynet at arter, økosystemer og økologiske helheter har egenverdi, ikke bare enkeltindivider eller mennesker.
19 Naturens egenverdiAt naturen har verdi i seg selv, uavhengig av hvilken nytte den har for mennesker. Begrepet står sentralt i dypøkologi og miljøetikk.
20 Bærekraftig utviklingUtvikling som dekker dagens behov uten å svekke framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Begrepet kombinerer miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn.
21 Føre-var-prinsippetNår en handling kan gi alvorlig eller irreversibel skade, kan mangel på full vitenskapelig sikkerhet være en grunn til forsiktighet, ikke til passivitet.
22 Intergenerasjonell rettferdighetRettferdighet mellom generasjoner. Dagens mennesker må ta hensyn til hvordan teknologi, ressursbruk og klima påvirker dem som kommer etter oss.
23 DyreetikkEtikk om dyrs moralske status, velferd og rettigheter. Sentrale spørsmål er lidelse, artstilhørighet, bruk av dyr i matproduksjon og forskning.
24 SpesiesismePeter Singers betegnelse på forskjellsbehandling utelukkende på grunnlag av art. Kritikken sammenligner slik forskjellsbehandling med andre former for irrelevant diskriminering.
03Tidslinjen viser hvordan teknologiske gjennombrudd har utvidet etikkens ansvarsområde.
1947Etter medisinske overgrep under andre verdenskrig ble frivillig samtykke og vern av forsøkspersoner formulert som grunnleggende forskningsetiske krav.
1960–1970-åreneNye behandlingsmuligheter, intensivmedisin, transplantasjon og pasientrettigheter gjorde det nødvendig med tverrfaglig etisk refleksjon.
1973Arne Næss formulerte dypøkologien og utfordret et rent menneskesentrert natursyn. Naturen ble forstått som et fellesskap med egenverdi.
1979Beauchamp og Childress systematiserte autonomi, ikke-skade, velgjørenhet og rettferdighet som en praktisk modell i medisinsk etikk.
1978–1990-årenePrøverørsbefruktning, fosterdiagnostikk og genetiske analyser åpnet nye muligheter, men også spørsmål om seleksjon, foreldreskap og menneskeverd.
1987Brundtland-kommisjonen populariserte en definisjon som knytter dagens behov til ansvar for framtidige generasjoner.
2012En ny metode gjorde genredigering enklere og mer presis. Debatten skjerpet skillet mellom behandling, forbedring og arvelige inngrep.
2020-åreneAlgoritmer, helsedata, automatiserte beslutninger og klimakrise viser at anvendt etikk må kombinere individrettigheter, samfunnsnytte og langsiktig ansvar.
04Alle de opprinnelige skikkelsene er beholdt og plassert i en kronologisk tidslinje, sammen med flere sentrale bidrag. …