Begrepsordbok – Religion og etikk

A

Absurditet: Konflikten mellom menneskets meningssøk og verdens stumhet (Camus). (Eksistensialisme)

Agnostisisme: Synet at Guds eksistens verken kan bevises eller motbevises. Begrepet ble myntet av Thomas Huxley i 1869. (Livssynshumanisme)

Ahimsa: Ikke-vold mot alle levende vesener (Hinduismen)

Ahimsa (jainisme): Absolutt ikke-vold overfor alle levende vesener (Andre religioner og nye religiøse bevegelser)

Allah: Arabisk for 'Gud'. Samme Gud som i jødedom og kristendom, men streng monoteistisk forståelse uten treenighet. (Islam)

Anatta: Ikke-selv – ingen permanent sjel (Buddhismen)

Angst: Eksistensiell uro over frihetens svimlende ansvar – ikke frykt for noe konkret. (Eksistensialisme)

Anicca: Forgjengelighet – alt er i endring (Buddhismen)

Animisme: Troen på at alt i naturen har en ånd eller sjel (Andre religioner og nye religiøse bevegelser)

Antisemittisme: Fiendskap, fordommer eller diskriminering rettet mot jøder. Begrep myntet på 1870-tallet, men fenomenet har røtter tilbake til antikken. (Jødedommen)

Antroposentrisk: Mennesket i sentrum. Humanismen er antroposentrisk i motsetning til teosentriske (gudesentrerte) livssyn. (Livssynshumanisme)

Antroposentrisme: Synet at bare mennesket har egenverdi; naturen har verdi i den grad den er nyttig for oss. (Bioetikk, teknologi og miljøetikk)

Anvendt etikk: Etiske teorier brukt på konkrete felt og dilemmaer. (Etiske teorier)

Argument: En påstand (konklusjon) som støttes av én eller flere grunner (premisser). (Etisk argumentasjon og dømmekraft)

Arhat: En som har oppnådd nirvana – Theravadas ideal (Buddhismen)

Ateisme: Mangel på tro på en eller flere guder. Skiller seg fra agnostisisme (uvisshet) og humanisme (positivt livssyn). (Livssynshumanisme)

Atman: Den individuelle sjelen eller selvet (Hinduismen)

Autentisitet: Å leve i samsvar med eget valg og ansvar, ikke etter ´man-ets´ forventninger. (Eksistensialisme)

Autonomi: Retten til selvbestemmelse over eget liv og egen kropp – et grunnprinsipp i medisinsk etikk. (Bioetikk, teknologi og miljøetikk)

Avatar: Inkarnasjon av en gud (Hinduismen)

B

Bar/bat mitzvah: ‘Buddenes sønn/datter’. Religiøs myndighetsalder: 13 år for gutter, 12 for jenter. Markerer ansvar for å følge mitzvot. (Jødedommen)

Bhakti: Hengivenhet til en personlig gud (Hinduismen)

Bibelen: Kristendommens hellige skrift. Det gamle testamentet (39 bøker, evt. flere apokryfer) + Det nye testamentet (27 bøker: 4 evangelier, Apostlenes gjerninger, brev, Johannes’ åpenbaring). (Kristendommen)

Bioetikk: Etikk knyttet til liv, helse, medisin og bioteknologi. (Bioetikk, teknologi og miljøetikk)

Bodhisattva: En som utsetter nirvana for å hjelpe alle vesener (Buddhismen)

Brahman: Den ultimate, upersonlige virkeligheten – uforanderlig og evig (Hinduismen)

Bærekraftig utvikling: Utvikling som dekker dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner. (Bioetikk, teknologi og miljøetikk)

C

Civilreligion: Robert Bellahs begrep om religiøse symboler og ritualer knyttet til nasjonen (f.eks. amerikansk «In God We Trust»). (Religionsvitenskap og religionskritikk)

D

Den andre: Andre mennesker som både objektiverer og bekrefter vår eksistens. Sartres ´Helvete er de andre´. (Eksistensialisme)

Den andres ansikt: Levinas: møtet med et annet menneskes ansikt gjør meg ansvarlig før jeg velger det. (Etiske teorier)

Den etiske fordring: Løgstrup: i ethvert møte holder vi noe av den andres liv i vår hånd; et taust, ensidig krav. (Etiske teorier)

Den gylne middelvei: En dyd ligger mellom to laster og treffes ved praktisk klokskap. (Etiske teorier)

Den gylne regel: ´Gjør mot andre slik du vil at de skal gjøre mot deg´. Finnes i alle store religioner og livssyn, brukes av humanister som sekulær etisk grunnsetning. (Livssynshumanisme)

Den midtre vei: Unngår både asketisme og hedonisme (Buddhismen)

Desekularisering: At religion får fornyet betydning i samfunn og politikk, stikk i strid med sekulariseringstesen. (Religion, politikk, medier og samfunn)

Deskriptivt vs. normativt: Deskriptive utsagn beskriver hvordan noe er; normative sier hvordan det bør være. (Etisk argumentasjon og dømmekraft)

Det hellige: Sentralt begrep hos Rudolf Otto og Mircea Eliade: opplevelsen av noe radikalt annerledes, som både skremmer og tiltrekker. (Religionsvitenskap og religionskritikk)

Det kategoriske imperativ: Kants ubetingede moralske prøve: universaliser regelen og bruk aldri mennesket bare som middel. (Etiske teorier)

Determinisme: Synet at alt som skjer, også menneskelige valg, er bestemt av tidligere årsaker. (Filosofi og menneskesyn)

Dharma: Rettferdig handling, plikt, kosmisk orden (Hinduismen)

Diaspora (galut): Jødenes spredning utenfor Israels land. Begynte med babylonsk eksil (586 f.Kr.), forsterket etter tempelets ødeleggelse (70 e.Kr.). (Jødedommen)

Dualisme: Synet at mennesket består av to ulike deler – kropp og sjel/sinn – som er vesensforskjellige. (Filosofi og menneskesyn)

Dukkha: Lidelse, utilfredsstillelse – livets grunnvilkår (Buddhismen)

Dåp: Innvielsesritualet i kristendommen. Barnedåp (katolsk, ortodoks, luthersk) eller voksendåp (baptister, pinsevenner). (Kristendommen)

Dårlig tro (mauvaise foi): Selvbedrag der vi later som vi ikke er frie. Sartres mest kjente begrep. (Eksistensialisme)

E

Eid al-Adha: Offerfesten ved hajj, som minner om Abrahams (Ibrahims) vilje til å ofre sin sønn. Kjøtt deles med fattige. (Islam)

Eid al-Fitr: Festen som markerer slutten på ramadan. Tre dagers feiring med bønn, måltid og gaver. (Islam)

Ekklesiologi: Læren om kirken. Katolsk: kirken som Kristi mystiske legeme med paven som hode. Ortodoks: konsiliær. Protestantisk: «de helliges samfunn». (Kristendommen)

Eksistens: Den konkrete, individuelle væren – i motsetning til ´essens´ (allmenn natur). Sartre: ´eksistensen går forut for essensen´. (Eksistensialisme)

Emisk perspektiv: Innenfra-blikk: hvordan de troende selv forstår sin religion. Brukes i fenomenologisk religionsvitenskap. (Religionsvitenskap og religionskritikk)

Empati: Evnen til å sette seg i andres følelsesmessige situasjon. Sentral i humanistisk etikk som grunnlag for moralsk handling. (Livssynshumanisme)

Eskatologi: Læren om de siste ting: Jesu gjenkomst, dom, oppstandelse, det evige liv. (Kristendommen)

Etikk: Den systematiske, kritiske tenkningen om moralen – «moralens teori». (Etiske teorier)

Etisk perspektiv: Utenfra-blikk: forskerens analytiske, sammenlignende perspektiv. Ikke det samme som etikk i moralsk forstand. (Religionsvitenskap og religionskritikk)

Eudaimonia: Det gode, blomstrende livet – målet i dydsetikken, nådd gjennom dyder over tid. (Etiske teorier)

Eukaristi/nattverd: Måltidet med brød og vin til minne om Jesu siste måltid. Tolkninger varierer: transsubstansiasjon (katolsk), realpresens (luthersk), symbolsk (reformert). (Kristendommen)

Evangelium: «Godt budskap» (gresk euangelion). De fire evangeliene (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) forteller om Jesu liv, lære, død og oppstandelse. (Kristendommen)

F

Faktisitet: De gitte vilkårene (kropp, fortid, situasjon) vi må forholde oss til. (Eksistensialisme)

Feilslutning: Et argument som virker overbevisende, men er logisk feil. (Etisk argumentasjon og dømmekraft)

Filosofi: «Kjærlighet til visdom» – systematisk og kritisk tenkning om grunnleggende spørsmål om virkelighet, kunnskap, verdier og mennesket. (Filosofi og menneskesyn)

Fiqh: Islamsk rettsvitenskap – menneskelig tolkning av sharia. Skiller mellom guddommelig lov (sharia) og menneskelig forståelse (fiqh). (Islam)

Fornorsking: Statens politikk (ca. 1850–1960) for å gjøre samer og kvener norske – gjennom skole, språkforbud og press mot egen kultur og religion. (Samisk religion og religion i Norge)

Frelse: Frigjøring fra synd, død og fordømmelse gjennom Jesu død og oppstandelse. Ulike tolkninger: stedfortredende soning, seier over djevelen (Christus Victor), moralsk forbilde. (Kristendommen)

Fri vilje: Evnen til å velge fritt mellom flere muligheter; en forutsetning for moralsk ansvar. (Filosofi og menneskesyn)

G

Genteknologi (CRISPR): Teknologi for å redigere arvestoffet (DNA); CRISPR gjør presis genredigering mulig. (Bioetikk, teknologi og miljøetikk)

Guru: Åndelig lærer (Hinduismen)

Guru Granth Sahib: Den evige guruen i bokform, behandlet som en levende person (Sikhismen) …