Cheat sheet: Sosialpsykologi

Visuelt cheat sheet for Sosialpsykologi – nøkkelbegreper, tidslinje, personer, typiske eksamensspørsmål og vanlige feil.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-03

Cheat sheet · Psykologi 2 · VG3

Sosialpsykologi

Konformitet · lydighet · grupper Asch · Milgram · Zimbardo LK20 · PSY02-02

I korte trekk

Sosialpsykologi handler om hvordan andre mennesker – virkelige eller forestilte – påvirker hva vi tenker, føler og gjør. Faget vokste fram etter andre verdenskrig i forsøk på å forstå hvordan vanlige mennesker kan delta i grusomheter. Kjernen er at situasjonen ofte styrer atferd mer enn personligheten.

Kjernepunkter – dette må du kunne

Konformitet

Vi tilpasser oss gruppen pga. normativ (vil bli likt) og informativ (tror andre vet best) påvirkning. Asch: ca. 1/3 føyde seg etter åpenbart feil flertall.

Lydighet

Milgram: 65 % ga «dødelige» støt på ordre. Drives av autoritetens legitimitet, gradvis eskalering og ansvarsfraskrivelse.

Gruppeprosesser

Polarisering (gruppa blir mer ekstrem), gruppetenkning (enighet kveler kritikk) og tilskuereffekten (flere vitner = mindre hjelp).

Holdninger

Tre komponenter (tanke, følelse, handling). Kognitiv dissonans (Festinger) endrer holdning innenfra når atferd og holdning spriker.

Fordommer

Næres av «vi mot dem» (Tajfel). Reduseres med Allports kontaktteori: lik status, felles mål, samarbeid, støtte ovenfra.

Rød tråd

Situasjonisme: rammene rundt oss former handling sterkt – men nyere kritikk nyanserer de mest dramatiske studiene.

Klassiske studier – tidslinje

  • 1951 Asch – konformitet

    Deltakere føyde seg etter et enstemmig, men åpenbart feil flertall i en linjeoppgave. Selv én avviker reduserte presset dramatisk.

  • 1954 Sherif – Røverhulen

    Konkurranse mellom guttegrupper skapte fiendskap; felles mål (superordnede mål) bygde det ned igjen.

  • 1957 Festinger – kognitiv dissonans

    De som fikk 1 dollar for å lyve, endret holdning mest – lite ytre grunn tvang fram indre rasjonalisering.

  • 1963 Milgram – lydighet

    65 % gikk til 450 volt på ordre fra en autoritet i hvit frakk. Sterkt etisk omstridt.

  • 1968 Latané & Darley – tilskuereffekten

    Jo flere vitner, desto mindre sjanse for hjelp – pga. ansvarspulverisering og pluralistisk uvitenhet.

  • 1971 Zimbardo – Stanford-fengselet

    «Vakter» ble nedverdigende på få dager. Mye sitert, men sterkt kritisert (instruerte vakter, svak metode).

Sentrale personer

Solomon Asch Stanley Milgram Philip Zimbardo Leon Festinger Gordon Allport Henri Tajfel Latané & Darley Irving Janis Solomon Asch Viste hvor sterkt gruppepress styrer selv enkle vurderinger (konformitet). Stanley Milgram Lydighet mot autoritet; forklarte hvordan vanlige folk kan skade andre på ordre. Henri Tajfel Sosial identitetsteori: vi favoriserer egen inngruppe framfor utgruppen. Gordon Allport Kontaktteorien: når og hvordan kontakt mellom grupper minsker fordommer.

Sentrale begreper

normativ påvirkning informativ påvirkning kognitiv dissonans gruppepolarisering gruppetenkning tilskuereffekten ansvarspulverisering inngruppe/utgruppe kontaktteori situasjonisme Normativ vs. informativ påvirkning Vi følger gruppa enten for å bli likt (normativ) eller fordi vi tror den vet best (informativ). Ansvarspulverisering Ansvaret «fordeles» på alle vitner, så ingen handler – kjernen i tilskuereffekten. Gruppetenkning Behovet for enighet i tette grupper kveler kritiske innvendinger og gir dårlige beslutninger.

Eksamenstips

Slik løfter du svaret: bruk de klassiske studiene som verktøy til å analysere et dagsaktuelt fenomen (mobbing, polarisering på sosiale medier, passivitet i en nødssituasjon) – og vis et kritisk blikk: pek på etiske problemer og metodesvakheter, særlig ved Milgram og Zimbardo.

Typiske eksamensspørsmål

Gjør rede for Aschs og Milgrams eksperimenter og drøft hva de forteller oss om sosial påvirkning. Hvorfor griper færre inn jo flere som er til stede? Forklar med relevante begreper. Drøft hvordan gruppeprosesser kan forklare polarisering på sosiale medier. Vurder de etiske sidene ved klassiske sosialpsykologiske eksperimenter.

Vanlige feil

Bruker Stanford-eksperimentet som udiskutabelt bevis. Nevn at vaktene ble instruert og at metoden er svak.

Bare gjengir studier uten å koble dem til et fenomen eller drøfte dem.

Forveksler normativ og informativ påvirkning.

Glemmer det kritiske/etiske blikket – det skiller en 4 fra en 6.

Hele kapittelet Alle cheat sheets Eksamensguide

Relaterte tema: Kommunikasjon og konflikt · Sosialisering, kultur og identitet · Utenforskap og tilhørighet · Holdninger og holdningsendring

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo