Roller, status og sosiale posisjoner

Psykologi 2 · VG3 · LK20 PSY02-02

Roller, status og sosiale posisjoner

Hvordan roller og status styrer atferd – fra Goffmans scene til Stanford-eksperimentet.

Vi spiller roller hele dagen, som regel uten å tenke over det. Du er elev i klasserommet, venn i friminuttet, ansatt på deltidsjobben og sønn eller datter når du kommer hjem. Hver av disse posisjonene følges av et sett forventninger til hvordan du bør oppføre deg. Dette kapittelet handler om hvordan roller og status styrer atferd, hva som skjer når forventninger kolliderer, og hvordan vi forvalter inntrykket andre får av oss.

Hvorfor dette er viktig på eksamen

Rolleteori er et klassisk sosialpsykologisk verktøy som ofte dukker opp i case-oppgaver: en konflikt på jobben, en elev som «forandrer seg» i ulike miljøer, eller et berømt eksperiment du skal vurdere kritisk. Sensor ser etter at du kan skille mellom rolle, status og identitet, at du bruker begreper som rollekonflikt presist, og at du kan drøfte hvor mye situasjonen – kontra personligheten – egentlig styrer oss.

Hva er en rolle?

En sosial rolle er summen av forventninger som er knyttet til en bestemt posisjon i et sosialt system. Rollen «lærer» følger med forventninger om å være forberedt, rettferdig og kunnskapsrik – uavhengig av hvem som fyller rollen. Roller gjør samhandling forutsigbar: vi vet omtrent hva vi kan vente av en buss-sjåfør, en lege eller en dommer, og det gjør at samfunnet henger sammen.

Det er nyttig å skille rolle fra to nærliggende begreper. Status er selve posisjonen man har i et sosialt system (for eksempel «mor» eller «kaptein»). Rollen er atferden og forventningene som hører til statusen. Identiteten er din opplevelse av hvem du er – den er mer personlig og varig enn rollene du går inn og ut av.

Tilskrevne, oppnådde og skapte roller

Antropologen Ralph Linton innførte et nyttig skille som fortsatt brukes:

• Tilskrevne roller får vi uten å gjøre noe for det – de henger på egenskaper vi er født med eller havner i, som kjønn, alder, etnisitet eller å være «storesøster».
• Oppnådde roller tilegner vi oss gjennom egen innsats og egne valg, som å bli lærling, russepresident eller fotballkaptein.
• Skapte roller er roller vi selv former eller finner på når situasjonen ikke har en ferdig mal – for eksempel den som alltid tar ansvar for stemningen i en ny vennegjeng.

Et menneske har mange roller samtidig. Robert Mertons begrep rollesett beskriver alle rollene som hører til én og samme status: en elev forholder seg samtidig til lærere, medelever, foreldre og kanskje en trener – med litt ulike forventninger fra hver.

Rolleforventninger og sosialt press

Forventningene til en rolle kommer fra mange hold: fra dem rundt oss, fra kulturen og fra oss selv. Når forventningene er tydelige og vi er enige i dem, glir rollen lett. Men forventninger kan også oppleves som tvang. Mye av det sosiale presset ungdom kjenner på, handler nettopp om rolleforventninger – hvordan en «flink elev» eller en «god venn» skal være.

Når roller kolliderer

To former for rollekonflikt er sentrale, og det lønner seg å holde dem fra hverandre:

• Konflikt mellom roller (inter-rollekonflikt): to ulike roller stiller krav som ikke lar seg forene samtidig. En elev som også er toppidrettsutøver, kan oppleve at rollen som «elev med leksefrist» og rollen som «utøver med treningsleir» drar i hver sin retning.
• Konflikt innenfor én rolle (intra-rollekonflikt): selve rollen rommer motstridende forventninger. En leder skal være både en omsorgsfull støttespiller og den som setter grenser og sier opp folk.

Et beslektet fenomen er rolleuklarhet: man vet rett og slett ikke hva som forventes. Både rollekonflikt og rolleuklarhet er kjente kilder til stress, særlig i arbeidslivet.

Goffman: livet som teater

Sosiologen Erving Goffman beskrev sosialt liv som et skuespill – det dramaturgiske perspektivet. Vi opptrer på en «scene» foran et publikum (frontstage), der vi forsøker å gi et bestemt inntrykk. Bak kulissene (backstage) kan vi slappe av og legge bort masken. En servitør er høflig og blid ute i lokalet, men kan sukke og himle med øynene inne på kjøkkenet.

Goffman kalte dette inntrykksstyring (impression management): vi forvalter aktivt det bildet andre danner seg av oss, gjennom klær, språk, kroppsspråk og hva vi velger å vise frem. Sosiale medier er en nesten ren frontstage – en kuratert utstilling der backstage sjelden slipper til. Goffman pekte også på rolledistanse: noen ganger markerer vi en liten avstand til rollen, for å vise at «dette er ikke helt meg», som når man spøker om sin egen jobb.

Klassisk studie: Stanford-fengselseksperimentet – og kritikken

I 1971 lot Philip Zimbardo studenter spille fanger og fangevoktere i et liksom-fengsel i kjelleren på Stanford. Forsøket ble avbrutt etter seks dager fordi «vaktene» ble stadig mer nedverdigende og «fangene» brøt sammen. Zimbardos konklusjon var dramatisk: vanlige mennesker kan bli grusomme bare ved å settes inn i en rolle og en situasjon som inviterer til det.

Studien er en av de mest kjente i faget, men også en av de mest kritiserte. Senere gjennomgang av lydopptak har vist at vaktene ble instruert til å være harde, at minst én «fange» overdrev sammenbruddet, og at deltakerne i stor grad spilte ut hva de trodde forskeren ville se (etterspørselskarakteristikker). Da Reicher og Haslam gjentok ideen i et BBC-eksperiment i 2002, oppførte ikke deltakerne seg på samme måte. Lærdommen til eksamen er todelt: roller og situasjoner påvirker oss sterkt – men Stanford-studien beviser dette mye svakere enn den ofte fremstilles som.

Roller, sosialisering og identitet

Å lære roller er en stor del av sosialiseringen. George Herbert Mead viste hvordan barn øver på roller i lek – først ved å «være» mor eller brannmann, senere ved å forstå alle posisjonene i et organisert spill samtidig. Gjennom slik rolletaking lærer vi å se oss selv utenfra og å forstå det Mead kalte «den generaliserte andre»: samfunnets samlede forventninger. Roller er altså ikke bare ytre masker – over tid blir noen av dem en del av hvem vi er.

Kjernebegreper

Status En posisjon i et sosialt system (f.eks. elev, forelder, kaptein). Status er «plassen», rollen er atferden som hører til. Rolle Settet av forventninger knyttet til en status. Gjør samhandling forutsigbar. Tilskrevet vs. oppnådd rolle Tilskrevet får man uten egen innsats (kjønn, alder); oppnådd tilegnes gjennom valg og innsats (yrke, verv). Rollesett Alle rollene som knytter seg til én status, rettet mot ulike grupper (Merton). Rollekonflikt Motstridende krav – enten mellom ulike roller eller innenfor én og samme rolle. Inntrykksstyring Hvordan vi aktivt forvalter det inntrykket andre får av oss (Goffman: frontstage/backstage).

Vanlige feller elever går i

• Å blande sammen rolle, status og identitet. Vis at du kan skille dem: status er posisjonen, rollen er forventningene, identiteten er selvopplevelsen.
• Å bruke Stanford-eksperimentet ukritisk. Den største fellen er å presentere det som et udiskutabelt bevis på at «roller gjør oss onde». Nevn instruksjonen av vaktene, etterspørselskarakteristikkene og BBC-replikasjonen.
• Å beskrive Goffman uten eksempel. Knytt frontstage/backstage til noe konkret, gjerne sosiale medier, i stedet for å bare gjengi begrepene.
• Å glemme at roller også internaliseres. Roller er ikke bare ytre tvang; de blir over tid en del av identiteten (Mead).

Hva sensor ser etter

• Presis begrepsbruk: at du skiller rolle, status, rollesett og rollekonflikt tydelig.
• Anvendelse: at du analyserer en konkret case (f.eks. en utbrent lærer) med rollekonflikt og rolleforventninger.
• Kritisk vurdering: at du kan drøfte hvor sterkt situasjon og roller styrer atferd, og at du kjenner svakhetene ved de klassiske rolleeksperimentene.

Karakterprogresjon 3 → 6

Karakter 3 (beskrivende): «En rolle er hvordan man oppfører seg. Man har mange roller. Zimbardo gjorde et fengselseksperiment der vaktene ble slemme. Det viser at roller påvirker oss.» Begrepene er omtrentlige, og studien brukes ukritisk.

Karakter 4–5 (analyserende): «Kari er både avdelingsleder og venn med dem hun leder. Dette skaper en rollekonflikt innenfor lederrollen: hun skal både være støttende venn og sette krav. Goffmans begreper kan forklare hvorfor hun virker «kald» på jobbmøtet (frontstage) men varm i lunsjen (backstage). Stanford-eksperimentet brukes ofte til å vise hvor sterkt roller virker, men det er omdiskutert.» …