Roller, status og sosiale posisjoner

Psykologi 2 · VG3 · LK20 PSY02-02

Roller, status og sosiale posisjoner

Hvordan roller og status styrer atferd – fra Goffmans scene til Stanford-eksperimentet.

Vi spiller roller hele dagen, som regel uten å tenke over det. Du er elev i klasserommet, venn i friminuttet, ansatt på deltidsjobben og sønn eller datter når du kommer hjem. Hver av disse posisjonene følges av et sett forventninger til hvordan du bør oppføre deg. Dette kapittelet handler om hvordan roller og status styrer atferd, hva som skjer når forventninger kolliderer, og hvordan vi forvalter inntrykket andre får av oss.

Hvorfor dette er viktig på eksamen

Rolleteori er et klassisk sosialpsykologisk verktøy som ofte dukker opp i case-oppgaver: en konflikt på jobben, en elev som «forandrer seg» i ulike miljøer, eller et berømt eksperiment du skal vurdere kritisk. Sensor ser etter at du kan skille mellom rolle, status og identitet, at du bruker begreper som rollekonflikt presist, og at du kan drøfte hvor mye situasjonen – kontra personligheten – egentlig styrer oss.

Hva er en rolle?

En sosial rolle er summen av forventninger som er knyttet til en bestemt posisjon i et sosialt system. Rollen «lærer» følger med forventninger om å være forberedt, rettferdig og kunnskapsrik – uavhengig av hvem som fyller rollen. Roller gjør samhandling forutsigbar: vi vet omtrent hva vi kan vente av en buss-sjåfør, en lege eller en dommer, og det gjør at samfunnet henger sammen.

Det er nyttig å skille rolle fra to nærliggende begreper. Status er selve posisjonen man har i et sosialt system (for eksempel «mor» eller «kaptein»). Rollen er atferden og forventningene som hører til statusen. Identiteten er din opplevelse av hvem du er – den er mer personlig og varig enn rollene du går inn og ut av.

Tilskrevne, oppnådde og skapte roller

Antropologen Ralph Linton innførte et nyttig skille som fortsatt brukes: …