Cheat sheet: Rettspsykologi – vitne og avhør

Cheat sheet · Psykologi 2 · VG3 · LK20

Rettspsykologi: vitne og avhør

Falske minner Avhørsteknikk Justismord LK20 · PSY02-02 Misinformasjon endrer minnet Reid presset, risikabelt PEACE anerkjent modell Loftus ledende forskning

I korte trekk

Rettspsykologi bruker psykologi i rettsvesenet – særlig om hvor upålitelige vitneminner kan være, og hvordan avhør bør gjennomføres for å unngå falske tilståelser og justismord.

Kjernepunkter

Minnet er rekonstruktivt

Vi gjenskaper minner, ikke spiller dem av. Derfor er de lette å forvrenge.

Misinformasjonseffekten

Informasjon etter hendelsen (ledende spørsmål, medieomtale) kan endre minnet.

Falske minner

Man kan «huske» hendelser som aldri skjedde, særlig ved suggestive spørsmål.

Reid-teknikken

Konfronterende, presset avhør – øker risiko for falske tilståelser.

PEACE-modellen

Ikke-konfronterende avhør basert på åpne spørsmål og fri gjenfortelling.

Barn som vitner

Særlig påvirkelige av ledende spørsmål – krever tilrettelagt avhør.

Studier og metoder

Loftus & Palmer (1974)

Metode Ledende verb i spørsmål om en filmet bilulykke. Funn Ordvalget endret fartsanslag og «minner» om knust glass. Kritikk Laboratoriepreg, men robust og mye replikert.

Reid-teknikken

Hva Konfronterende avhørsmetode fra USA. Kjerne Antar skyld, bygger press. Kritikk Knyttet til falske tilståelser og justismord.

PEACE-modellen

Hva Britisk, etterforskende intervju. Kjerne Planlegging, åpne spørsmål, fri forklaring. Bruk Regnes som beste praksis i dag.

Sentrale personer

Elizabeth Loftus Elizabeth Loftus Falske minner og misinformasjonseffekten.

Sentrale begreper

Misinformasjonseffekten Falskt minne Falsk tilståelse Ledende spørsmål Tilrettelagt avhør Misinformasjonseffekten Etterpå-info forvrenger et minne. Falskt minne Minne om noe som ikke skjedde. Falsk tilståelse Å tilstå noe man ikke har gjort, ofte under press. Ledende spørsmål Spørsmål som antyder et bestemt svar. Tilrettelagt avhør Skånsom metode for sårbare vitner/barn.

Drøfting og perspektiver

• Pålitelighet: selvsikre vitner er ikke nødvendigvis mer korrekte – selvtillit og nøyaktighet henger svakt sammen.
• Metodevalg: presset (Reid) gir tilståelser, men også flere falske; PEACE gir mer pålitelig informasjon.
• Etikk: rettssikkerhet krever metoder som minimerer påvirkning av minnet.

Mini-modellsvar

Eksempel

Rettspsykologien viser at vitneminner er rekonstruktive og dermed sårbare for forvrengning. Loftus’ forskning på misinformasjonseffekten dokumenterer hvordan ledende spørsmål kan endre hva vitner «husker», og til og med skape falske minner. Dette får direkte konsekvenser for avhør: konfronterende metoder som Reid-teknikken øker risikoen for falske tilståelser, mens den anerkjente PEACE-modellen bruker åpne spørsmål og fri gjenfortelling for å bevare minnets integritet. Innsikten er en hovedårsak til at mange justismord er avdekket.

Fra 4 til 6

Karakter 4

Forklarer falske minner og avhørsteknikker korrekt.

Karakter 6

Kobler Loftus til konkrete justismord og drøfter Reid vs. PEACE kritisk.

Eksamenstips

Slik løfter du svaret: koble Loftus’ misinformasjonseffekt til avhørsmetode og rettssikkerhet – og påpek at selvsikkerhet ≠ nøyaktighet.

Typiske eksamensspørsmål

Hvordan kan falske minner oppstå, og hva betyr det for rettssaker? Sammenlign Reid-teknikken og PEACE-modellen. Hvorfor er barn spesielt sårbare som vitner? Drøft hvorfor selvsikre vitner ikke alltid har rett. Hva er misinformasjonseffekten?

Vanlige feil

Tror hukommelsen er et pålitelig «opptak».

Antar at selvsikre vitner er mest korrekte.

Forveksler Reid og PEACE.

Glemmer barns særlige sårbarhet.

Hele kapittelet Alle cheat sheets Eksamensguide

Relaterte tema: Kognitiv psykologi · Sosialpsykologi · Forskningsmetoder · Kommunikasjon