Cheat sheet · Psykologi 1 · LK20 · PSY01-04 Psykologi som vitenskap En elevvennlig oversikt over hva psykologi er, hvordan faget skiller seg fra hverdagspsykologi, hvorfor metode og etikk er avgjørende, og hvordan du kan bruke perspektivene til å drøfte på høyt nivå. vitenskap vs. synsing seks perspektiver metode og…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-02
Cheat sheet · Psykologi 1 · LK20 · PSY01-04
En elevvennlig oversikt over hva psykologi er, hvordan faget skiller seg fra hverdagspsykologi, hvorfor metode og etikk er avgjørende, og hvordan du kan bruke perspektivene til å drøfte på høyt nivå.
vitenskap vs. synsing seks perspektiver metode og etikk muntlig eksamen 1879 Wundts laboratorium 6 hovedperspektiver 4 mål: beskrive til påvirke LK20 vurdere, anvende, drøftePsykologi er den vitenskapelige studien av atferd og mentale prosesser. Atferd er det vi gjør og sier. Mentale prosesser er det som skjer inni oss, for eksempel tanker, følelser, motivasjon, hukommelse og oppmerksomhet.
Det viktigste med temaet er å forstå at psykologi ikke bare er meninger om mennesker. Psykologi som fag bygger på systematisk metode, empiri, teorier, kritisk refleksjon og forskningsetikk. Derfor skiller faget seg fra hverdagspsykologi, som ofte bygger på erfaring, magefølelse og raske forklaringer.
LK20-kobling: Dette temaet treffer særlig kompetansemålet om å sammenligne, anvende og vurdere vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder.
6-er-kjerne: Du må ikke bare forklare hva psykologi er. Du må vise hvorfor psykologi kan være vitenskapelig, og samtidig drøfte hvorfor mennesket er vanskelig å undersøke helt objektivt.
Psykologi undersøker atferd, tanker, følelser og samspill mellom mennesker. Målet er å beskrive, forklare, forutsi og noen ganger påvirke atferd.
SkilleHverdagspsykologi bygger ofte på erfaring og intuisjon. Vitenskapelig psykologi krever systematisk undersøkelse, data og kritisk vurdering.
MetodeForskere formulerer problemstillinger, lager hypoteser, samler data, analyserer funn og vurderer om forklaringen holder.
PerspektivSamme atferd kan forklares biologisk, kognitivt, sosialt eller gjennom læring. Derfor trenger psykologi flere perspektiver.
EtikkPsykologisk forskning handler ofte om mennesker. Derfor må forskere ivareta samtykke, personvern, anonymitet og risiko for skade.
DrøftingMennesker er komplekse, påvirkes av situasjon og kultur, og kan endre atferd når de vet at de blir observert.
Vi bruker alle hverdagspsykologi. Vi tolker venner, lærere, foreldre og oss selv. Det kan være nyttig, men det er også sårbart for feilslutninger. Vi husker ofte eksempler som bekrefter det vi allerede tror, og vi kan forklare andres atferd for raskt.
| Hverdagspsykologi | Vitenskapelig psykologi |
|---|---|
| Bygger ofte på erfaring, intuisjon og enkelteksempler. | Bygger på systematisk innsamling og vurdering av data. |
| Kan være preget av fordommer, bekreftelsesbias og raske forklaringer. | Forsøker å teste forklaringer kritisk og etterprøvbart. |
| Spør ofte: «Hva tror jeg skjer?» | Spør: «Hvordan kan vi undersøke dette på en pålitelig måte?» |
Elevvennlig huskeregel: Hverdagspsykologi kan være klokt, men vitenskapelig psykologi må kunne undersøkes. På eksamen bør du alltid vise forskjellen mellom å mene noe og å undersøke noe.
Hva vil vi finne ut? Eksempel: Hvorfor påvirker søvn elevers konsentrasjon?
En mulig forklaring eller forventning. Eksempel: Lite søvn gir svakere konsentrasjon.
Forskeren samler informasjon gjennom observasjon, intervju, eksperiment, spørreskjema eller test.
Data vurderes systematisk. Forskeren undersøker mønstre, feilkilder og alternative forklaringer.
Hva støtter funnene? Hva kan vi ikke si sikkert? Gode konklusjoner er presise og forsiktige.
Andre må kunne vurdere, kritisere og helst gjenta undersøkelsen.
Faglig løft: Bruk ordene empiri, reliabilitet, validitet, etterprøvbarhet og falsifiserbarhet når du forklarer hva som gjør psykologi vitenskapelig.
Perspektivene er ulike faglige briller. De forklarer ikke nødvendigvis hverandre bort, men legger vekt på ulike sider av mennesket.
| Perspektiv | Hva forklarer det med? | Eksempel: eksamensstress |
|---|---|---|
| Biologisk | Hjerne, nervesystem, hormoner, arv og kropp. | Stress kan forklares med aktivering i nervesystemet og stresshormoner. |
| Behavioristisk | Læring, belønning, straff og observerbar atferd. | Eleven unngår øving fordi det gir kortvarig lettelse. |
| Kognitivt | Tanker, tolkninger, hukommelse og oppmerksomhet. | Eleven tenker «jeg kommer til å mislykkes», og stresset øker. |
| Psykodynamisk | Ubevisste konflikter, tidligere erfaringer og forsvarsmekanismer. | Prestasjonspress kan vekke dypere frykt for avvisning eller nederlag. |
| Humanistisk | Frihet, mening, selvbilde, behov og personlig vekst. | Stress kan knyttes til lav mestringstro eller behov for anerkjennelse. |
| Sosiokulturelt | Kultur, normer, familie, venner, skole og samfunn. | Prestasjonspress kan forsterkes av karakterkultur, forventninger og sammenligning. |
Regnes ofte som en grunnlegger av psykologi som selvstendig vitenskap. I 1879 etablerte han et psykologisk laboratorium i Leipzig.
Viktig amerikansk psykolog. Var opptatt av hvordan bevissthet og mentale prosesser fungerer i menneskets tilpasning til verden.
Utviklet psykoanalysen og la vekt på ubevisste prosesser, tidligere erfaringer og indre konflikter.
Sentral i behaviorismen. Mente psykologi burde studere observerbar atferd fremfor indre opplevelser. …