Hvorfor folk stemmer som de gjør, og hvordan de deltar i politikken.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Hvorfor stemmer folk som de gjør, og hvordan deltar de i politikken? Her får du forklaringene på velgeratferd – fra sosiale skillelinjer til saksstemmegivning – og et blikk på hvordan den politiske deltakelsen endrer seg.
Dette fagområdet dekker kompetansemålet der du skal kunne bruke samfunnsvitenskapelig metode for å analysere og drøfte velgeratferd og politisk deltakelse (POS05-02).
Sosiale skillelinjer
Stein Rokkan viste hvordan norsk politikk er formet av varige konfliktlinjer: sentrum–periferi, stat–kirke, arbeid–kapital og by–land. Skillelinjene forklarer hvorfor bestemte grupper lenge har stemt på bestemte partier.
Klasse- og verdivalg
Ved siden av økonomi (klasse) betyr verdier stadig mer – innvandring, klima og kultur. Skillet mellom «gammel» fordelingspolitikk og «ny» verdipolitikk fanger opp mye av dagens velgeratferd.
Saksstemmegivning og partiidentifikasjon
Noen velgere stemmer ut fra hvilket parti de stoler mest på i en viktig sak (sakseierskap). Andre har en langvarig partiidentifikasjon som styrer valget nesten uansett sak.
Partilojaliteten er svekket, og velgervandringen (volatiliteten) har økt: flere skifter parti fra valg til valg. Det gjør velgeratferd vanskeligere å forutsi og gir enkeltsaker og valgkamp større betydning.
skillelinje · sentrum–periferi · klassevalg · verdivalg · sakseierskap · partiidentifikasjon · velgervandring · valgdeltakelse · politisk deltakelse · mobilisering
Alle fagbegreper i PMR