De sentrale teoriene og modellene i faget – og hvordan du bruker dem til å drøfte.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
En teori forklarer hvorfor politikk ser ut som den gjør; en modell forenkler virkeligheten så den blir mulig å analysere. Her får du de sentrale teoriene og modellene i faget – og hvordan du bruker dem til å drøfte, ikke bare gjengi.
Dette fagområdet dekker kompetansemålet der du skal kunne bruke statsvitenskapelige teorier og modeller i arbeid med faglige spørsmål, emner og problemstillinger (POS05-02). Poenget er ikke å ramse opp teorier, men å velge riktig teori og bruke den til å belyse en konkret sak.
En teori er en begrunnet forklaring på en sammenheng – for eksempel hvorfor makt fordeler seg som den gjør i et samfunn. En modell er en bevisst forenkling som fremhever noen faktorer og utelater andre, slik at et komplekst fenomen blir håndterbart.
Begge er verktøy. En god besvarelse sier ikke bare «ifølge teorien …», men viser hva teorien får deg til å se – og hva den overser.
Tre klassiske svar på hvor makten ligger i et samfunn:
Pluralisme
Makten er spredt på mange konkurrerende grupper og interesser. Ingen gruppe vinner alltid; politikk blir et resultat av forhandling. Knyttes til Robert Dahl.
Eliteteori
Makten er konsentrert hos et fåtall – en elite i næringsliv, forvaltning og politikk. Forbundet med Mosca, Pareto og C. Wright Mills («the power elite»).
Marxistisk maktteori
Makten følger av økonomisk eierskap: den klassen som eier produksjonsmidlene, dominerer også politisk. Setter søkelys på klasse og fordeling.
Bruk gjerne to av dem mot hverandre i en drøfting – de gir helt ulike svar på samme spørsmål.
Eastons systemmodell
David Easton beskriver det politiske systemet som en maskin som omformer input (krav og støtte fra samfunnet) til output (beslutninger og politikk), med en tilbakekobling som skaper nye krav. Nyttig for å plassere en konkret sak: hva var kravet, hva ble vedtatt, hva skjedde etterpå?
Beslutningsmodeller
Den rasjonelle modellen antar at aktører kartlegger mål og velger det beste alternativet. Den inkrementelle modellen (Lindblom) sier at politikk oftest utvikler seg i små skritt fra det bestående – «muddling through».
Dahls polyarki
Robert Dahl skiller idealet «demokrati» fra virkelige styresett han kaller polyarkier. Kjennetegn: frie og rettferdige valg, alminnelig stemmerett, ytrings- og organisasjonsfrihet og alternative informasjonskilder.
Lijpharts to demokratimodeller
Arend Lijphart skiller majoritetsdemokrati (makt samles hos flertallet, som i Storbritannia) fra konsensusdemokrati (makt deles gjennom koalisjoner og kompromiss). Norge ligger nær konsensusmodellen.
Downs' medianvelgerteorem
Anthony Downs forklarer hvorfor partier trekker mot den politiske midten: for å vinne medianvelgeren som avgjør flertallet. Bruk den til å drøfte hvorfor partiprogrammer ofte ligner hverandre.
pluralisme · elite · klasse · input/output · tilbakekobling · polyarki · majoritets- og konsensusdemokrati · medianvelger · rasjonell og inkrementell beslutning · legitimitet · makt
Alle fagbegreper i PMR