Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk og dilemmaene en småstat står i.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Hvordan handler Norge i det internasjonale systemet? Her får du hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, hvem som fatter beslutningene, og dilemmaene en småstat mellom stormaktene må leve med.
Dette fagområdet knytter det internasjonale kompetansemålet – å drøfte hvordan det internasjonale politiske systemet håndterer sikkerhet, samarbeid og konfliktløsing – til Norge, og kobles til hvordan beslutninger fattes i det norske politiske systemet (POS05-02).
Atlantisk forankring
Norge har vært medlem av NATO siden 1949. Den transatlantiske alliansen og forholdet til USA er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk.
Nordområdene og Russland
Som nabo til Russland har Norge lenge balansert avskrekking (gjennom NATO) med beroligelse (selvpålagte begrensninger for å unngå unødig spenning).
FN, folkerett og fred
Norge er en pådriver for multilateralt samarbeid, folkerett, bistand og fredsdiplomati – med meklingsrollen i blant annet Oslo-avtalen som eksempel.
Europa og EØS
Norge er ikke EU-medlem, men er tett integrert i det indre marked gjennom EØS-avtalen.
Utenrikspolitikken ledes av regjeringen ved Utenriksdepartementet og statsministeren, formelt vedtatt av Kongen i statsråd. Stortinget trekkes inn, blant annet gjennom Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen. Slik er utenrikspolitikk også et spørsmål om makt og beslutningsprosesser i det norske politiske systemet.
NATO · avskrekking og beroligelse · nordområdene · EØS · multilateralisme · fredsdiplomati · totalforsvar · småstat · suverenitet · alliansepolitikk
Alle fagbegreper i PMR