Menneskerettigheter: historie, FN-erklæringen og EMK

Læringsmål – Menneskerettigheter: historie, FN og EMK

• Beskrive historien bak de universelle menneskerettighetene.
• Gjøre rede for FNs tre generasjoner av rettigheter.
• Forklare FNs verdenserklæring (1948) og dens rettslige status.
• Beskrive Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EMDs rolle.
• Vurdere styrker og svakheter i det internasjonale menneskerettssystemet.

1. Historisk bakgrunn

Menneskerettighetenes røtter finnes i:

• Magna Carta (1215): Engelske adelsmenns rettigheter mot kongens vilkårlighet.
• Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776): «Alle mennesker er skapt like».
• Den franske revolusjon (1789): «Menneskets og borgerens rettigheter» – frihet, likhet, brorskap.
• Holocaust og 2. verdenskrig: Groteske brudd skapte konsensus om universelle rettigheter.

2. FNs verdenserklæring (1948)

Vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948 (48 for, 0 mot, 8 avsto). Erklæringen har 30 artikler og er ikke rettslig bindende, men ses som sedvanerettslig binding – verdens moralske minimumskrav.

📌 Tre generasjoner av rettigheter

• 1. generasjon – sivile og politiske: Ytringsfrihet, stemmerett, retten til liv (CPR).
• 2. generasjon – økonomiske, sosiale, kulturelle: Rett til arbeid, utdanning, helse (ØSK).
• 3. generasjon – solidaritetsrettigheter: Rett til utvikling, rent miljø, fred (omstridt).

3. FNs konvensjoner

FN har fulgt opp erklæringen med bindende konvensjoner:

• SP (1966): Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
• ØSK (1966): Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
• Barnekonvensjonen (1989): Ratifisert av alle FNs medlemsland unntatt USA.
• Konvensjonen mot rasediskriminering, torturkonvensjonen, CEDAW (kvinner), mfl.

4. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

Vedtatt av Europarådet i Roma 1950, trådte i kraft 1953. EMK er innarbeidet i norsk rett via menneskerettsloven (1999) og gjelder som norsk lov med forrang. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg håndhever konvensjonen.

🔍 EMD i praksis

Borgere og stater kan klage til EMD. Norge har tapt saker bl.a. om barnevernets omsorgsovertakelse (Strand Lobben-saken 2019) og fengselsforhold.

5. Svakheter i systemet

⚠️ Utfordringer

• FN mangler tvangsmakt – stater kan ignorere vedtak.
• Suverenitetsprinsippet kolliderer med internasjonal håndhevelse.
• Veto i FNs Sikkerhetsråd (P5) blokkerer handling mot alvorlige brudd.
• To-standarder: vestlige land kritiseres for å se gjennom fingrene med allierte.