Menneskerettighetene er universelle rettigheter som gjelder alle uansett bakgrunn. Lær om historisk utvikling, FN-erklæringen fra 1948 og EMKs rolle i Europa.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Læringsmål – Menneskerettigheter: historie, FN og EMK
- Beskrive historien bak de universelle menneskerettighetene.
- Gjøre rede for FNs tre generasjoner av rettigheter.
- Forklare FNs verdenserklæring (1948) og dens rettslige status.
- Beskrive Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EMDs rolle.
- Vurdere styrker og svakheter i det internasjonale menneskerettssystemet.
1. Historisk bakgrunn
Menneskerettighetenes røtter finnes i:
- Magna Carta (1215): Engelske adelsmenns rettigheter mot kongens vilkårlighet.
- Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776): «Alle mennesker er skapt like».
- Den franske revolusjon (1789): «Menneskets og borgerens rettigheter» – frihet, likhet, brorskap.
- Holocaust og 2. verdenskrig: Groteske brudd skapte konsensus om universelle rettigheter.
2. FNs verdenserklæring (1948)
Vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948 (48 for, 0 mot, 8 avsto). Erklæringen har 30 artikler og er ikke rettslig bindende, men ses som sedvanerettslig binding – verdens moralske minimumskrav.
📌 Tre generasjoner av rettigheter
- 1. generasjon – sivile og politiske: Ytringsfrihet, stemmerett, retten til liv (CPR).
- 2. generasjon – økonomiske, sosiale, kulturelle: Rett til arbeid, utdanning, helse (ØSK).
- 3. generasjon – solidaritetsrettigheter: Rett til utvikling, rent miljø, fred (omstridt).
3. FNs konvensjoner
FN har fulgt opp erklæringen med bindende konvensjoner:
- SP (1966): Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
- ØSK (1966): Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
- Barnekonvensjonen (1989): Ratifisert av alle FNs medlemsland unntatt USA.
- Konvensjonen mot rasediskriminering, torturkonvensjonen, CEDAW (kvinner), mfl.
4. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
Vedtatt av Europarådet i Roma 1950, trådte i kraft 1953. EMK er innarbeidet i norsk rett via menneskerettsloven (1999) og gjelder som norsk lov med forrang. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg håndhever konvensjonen.
🔍 EMD i praksis
Borgere og stater kan klage til EMD. Norge har tapt saker bl.a. om barnevernets omsorgsovertakelse (Strand Lobben-saken 2019) og fengselsforhold.
5. Svakheter i systemet
⚠️ Utfordringer
- FN mangler tvangsmakt – stater kan ignorere vedtak.
- Suverenitetsprinsippet kolliderer med internasjonal håndhevelse.
- Veto i FNs Sikkerhetsråd (P5) blokkerer handling mot alvorlige brudd.
- To-standarder: vestlige land kritiseres for å se gjennom fingrene med allierte.