Folkerett

Folkerett – reglene mellom stater

Folkerett er rettsreglene som gjelder mellom stater og andre internasjonale aktører. Her får du kildene, de sentrale institusjonene, forholdet til norsk rett og hvorfor folkeretten både er avgjørende og vanskelig å håndheve.

🎯 Kompetansemål

Dette fagområdet dekker kompetansemålet der du skal kunne vurdere folkerettens rolle og betydning nasjonalt og internasjonalt (POS05-02). «Vurdere» betyr at du skal ta stilling – både til hva folkeretten får til og hvor den kommer til kort.

Hva er folkerett?

Folkerett er reglene som regulerer forholdet mellom stater og mellom stater og internasjonale organisasjoner. I motsetning til nasjonal rett finnes det ingen verdensregjering eller politi som kan tvinge alle til å følge reglene. Folkeretten bygger derfor i stor grad på at statene selv binder seg og har interesse av forutsigbarhet.

Kildene til folkerett

Traktater og konvensjoner

Skriftlige avtaler statene inngår og forplikter seg til, som FN-pakten, Genèvekonvensjonene og havrettskonvensjonen (UNCLOS).

Folkerettslig sedvane

Uskrevne regler som har vokst fram fordi statene over tid har handlet likt og oppfatter praksisen som bindende.

Alminnelige rettsprinsipper

Grunnprinsipper som går igjen i de fleste rettssystemer. Rettsavgjørelser og juridisk teori brukes i tillegg som støttekilder.

Sentrale institusjoner

• FN – rammeverket for internasjonalt samarbeid; Sikkerhetsrådet kan vedta bindende tiltak.
• Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag – løser tvister mellom stater.
• Den internasjonale straffedomstolen (ICC) – straffer enkeltpersoner for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Folkerett og norsk rett

Norge er et dualistisk land: folkerettslige regler blir ikke automatisk norsk lov, men må gjennomføres av Stortinget. Menneskerettsloven fra 1999 gjør blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) til norsk lov, med forrang framfor annen lovgivning ved motstrid. Slik får folkeretten direkte betydning i norske rettssaker.

Hvorfor er folkeretten vanskelig å håndheve?

Det finnes ingen overstatlig tvangsmakt. Håndheving avhenger av statene selv, av press fra andre stater og av FNs sikkerhetsråd – der de fem faste medlemmene har vetorett. FN-pakten forbyr bruk av makt mot andre stater, med selvforsvar og vedtak i Sikkerhetsrådet som unntak. Nettopp derfor er brudd på folkeretten et tilbakevendende drøftingstema.

Slik drøfter du folkerettens betydning

• Vis hva folkeretten regulerer i saken (hvilken traktat eller regel).
• Vei styrken (forutsigbarhet, legitimitet) mot svakheten (svak håndheving).
• Bruk et konkret eksempel – en konflikt, en dom eller et vedtak.
• Konkluder på om folkeretten var avgjørende eller ikke, og hvorfor.

Sentrale begreper

traktat · konvensjon · sedvane · dualisme og monisme · ratifikasjon · suverenitet · voldsforbud · selvforsvar · ICJ · ICC · Sikkerhetsrådet · vetorett

Alle fagbegreper i PMR

Gå videre

• Kapittel: Menneskerettigheter – historie, FN og EMK
• Fagområde: Håndheving av menneskerettighetene
• Fagområde: Internasjonal sikkerhet