Svaret ligger i spørsmålet

«Forfatteren bruker retoriske spørsmål for å engasjere leseren» står i nesten hver retorisk analyse. Setningen er sann, men den forteller sensor det hun allerede ser på arket. Sensor vet at teksten stiller spørsmål. Det hun leter etter, er hva spørsmålene gjør: hvorfor de brukes, hvordan de bygger argumentasjonen, og hvilke følelser de setter i sving hos leseren. Skillet mellom å peke på virkemiddelet og å analysere det er det som skiller karakter 3 fra 5–6.

Grepet er enkelt: et retorisk spørsmål har svaret innebygd, så skriv svaret ut. «Hvem ønsker et samfunn uten trygghet?» har bare ett mulig svar: ingen. Når du har skrevet svaret, ser du effekten med en gang. Leseren kan ikke være uenig uten å framstå som likegyldig til trygghet. Det er presset spørsmålet skaper, og det er dét som gjør argumentasjonen vanskelig å avvise. Samme øvelse avslører underteksten: «Er dette virkelig det samfunnet vi ønsker?» svarer nei på egne vegne, og antyder at samfunnet har gått feil vei.

Gjør dette i neste innlevering: sitér spørsmålet, skriv det innebygde svaret i én setning, og skriv deretter hva svaret gjør med leseren. Skyld, ansvar, frykt eller samhørighet er alle mulige effekter, men du må velge ut fra teksten. Tre setninger per spørsmål er nok. Da har du gått fra å navngi et virkemiddel til å vise hvordan teksten påvirker, og det er nettopp der sensor setter grensen mellom en mekanisk og en moden retorisk analyse.