Null poeng for å bare navngi bildet

«Forfatteren bruker metaforer og sammenligninger» er en av de vanligste setningene i norskanalyser, og en av dem som gir minst uttelling. Sensor vet allerede at teksten inneholder språklige bilder — hun leser jo teksten samtidig som deg. Det hun leter etter, er ikke at du finner virkemiddelet, men at du forklarer hva det gjør med leseren. Så lenge setningen bare navngir, er den informasjon uten analyse, og den koster deg poeng du kunne fått gratis.

Grepet er å sette ord på følelsen bildet gjør konkret. Beskrives ensomhet som «et tomt rom», er ikke poenget at rommet er tomt, men at tomhet er lettere å kjenne på enn ordet ensomhet alene. Skriv derfor hvilken følelse bildet skaper — uro, kulde, avstand, frykt — før du kobler den videre til stemningen eller temaet i teksten. To setninger er nok: én som navngir følelsen, én som knytter den til teksten som helhet.

Gå tilbake til analysen du jobber med nå. Finn ett sted der du bare har skrevet «teksten bruker en metafor» eller «dette er en sammenligning», og stopp der. Spør hvilken følelse bildet gjør konkret, og skriv den følelsen inn i setningen. Legg så til hvordan den følelsen henger sammen med tema eller konflikt i teksten. To ekstra setninger er ofte det som løfter avsnittet fra beskrivelse til analyse.