Spør for hvem, ikke bare bra eller dårlig

«Både bra og dårlig» sier sensor seg enig i, men det er ingen drøfting. Spør for hvem noe er bra og for hvem det er vanskelig, så blir det resonnement.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-12

Grafikk fra ifingo med etiketten DRØFTING og overskriften ««Både bra og dårlig» er ikke en drøfting. Spør: for hvem?». Boks «KARAKTER 3»: «Sosiale medier er både bra og dårlig.» Boks «KARAKTER 5–6»: «Frihet for noen, konstant selvbevissthet for andre.»
Spør for hvem, ikke bare bra eller dårlig – «Både bra og dårlig» er balanse uten tenkning. Karakter 5–6 viser hvem som opplever hva

«Sosiale medier er både bra og dårlig.» Setningen er sann, men den drøfter ingenting. Guiden på ifingo om å øve på drøfting beskriver samme mønster: mange skriver «på den ene siden» og «på den andre siden», og balanserer teksten uten å si hvorfor folk opplever det ulikt. Sensor leter ikke etter balanse. Sensor leter etter resonnement som viser hvorfor perspektivene finnes, og hvem som står i dem.

Guiden viser tre nivåer på samme tema. Svak: «Sosiale medier er både bra og dårlig.» Sterkere: «Sosiale medier kan skape både fellesskap og usikkerhet avhengig av hvordan de brukes.» På 6-er-nivå står det at plattformene gir mennesker mulighet til å uttrykke seg, men gjør identitet mer sårbar for vurdering utenfra. Det som føles som frihet for noen, kan oppleves som konstant selvbevissthet for andre. Forskjellen er ett spørsmål: for hvem?

Prøv det i neste drøfting. Finn setningen der du skriver at noe er både bra og dårlig. Spør: for hvem er det bra, og for hvem er det vanskelig? Skriv deretter to setninger som forklarer hvorfor opplevelsene er ulike. Guiden anbefaler å trene på små deler i stedet for hele tekster. Ti minutter på ett spørsmål er nok til å merke forskjellen mellom en balansert tekst og en drøfting.

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo