Henrik Ibsens drama 'Vildanden' (1884) forteller historien om Ekdal-familien, som lever et liv basert på hemmeligheter og en beskyttende 'livsløgn'. Hjalmar Ekdal tror han er en talentfull fotograf og oppfinner, mens det i virkeligheten er hans kone Gina som holder familien flytende. Deres verden blir snudd på hodet…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-26
Innledning: «Den ideale fordring» møter «livsløgnen»
Henrik Ibsens drama Vildanden, utgitt i 1884, står som en av de mest komplekse og dyptpløyende verkene i både Ibsens forfatterskap og verdensdramatikken. Stykket markerer et vendepunkt for Ibsen, der han beveger seg bort fra de samfunnskritiske problemdramaene som Et dukkehjem og Gengangere, og inn i en fase preget av psykologisk dybde, symbolikk og en mer tvetydig holdning til sannhetens verdi. Vildanden er ikke primært et angrep på en samfunnsinstitusjon, men en smertefull utforskning av menneskesinnet, selvbedragets nødvendighet og de katastrofale følgene av en hensynsløs idealisme. Kjernen i dramaet er konfrontasjonen mellom to diametralt motsatte livsfilosofier, representert ved Gregers Werle og doktor Relling. Gregers bærer fanen for «den ideale fordring» – et absolutt krav om sannhet og åpenhet i alle livets forhold. Relling, på sin side, er pragmatikeren som hevder at «livsløgnen» – en beskyttende illusjon – er livsnødvendig for de fleste mennesker. Gjennom den ulykksalige Ekdal-familien iscenesetter Ibsen dette filosofiske basketaket med tragiske konsekvenser, og stiller det evig aktuelle spørsmålet: Er sannheten alltid til det gode? Og har vi rett til å rive bort andres livsgrunnlag i sannhetens navn? Stykkets vedvarende kraft ligger i dets mangel på enkle svar, og det tvinger publikum til å reflektere over de skjøre mekanismene som holder våre egne liv sammen.
Sammendrag av handlingen
Handlingen i Vildanden utspiller seg over en kort og intens periode, men baserer seg tungt på hendelser som ligger langt tilbake i tid – et klassisk eksempel på Ibsens retrospektive teknikk. …