Tarjei Vesaas' «Veiviseren» er en konsentrert prosatekst fra 1936 som skildrer en jeg-fortellers ensomme reise langs en vei, tynget av en ukjent byrde. Møtet med en gåtefull veiviser som oppfordrer til selverkjennelse og å finne sin egen vei, blir et avgjørende vendepunkt. Teksten er en allegori over livsreisen og…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning
Tarjei Vesaas’ «Veiviseren» er en kortprosatekst (eller et prosadikt) som på mesterlig vis destillerer dype eksistensielle spørsmål til et konsentrert og symbolladd bilde. Utgitt i samlingen Leiret og hjulet (1936), demonstrerer teksten Vesaas’ karakteristiske evne til å fange de indre landskapene og menneskets møte med sitt eget sinn og den ytre verdens ufattelighet. Analysen vil utforske hvordan Vesaas gjennom et tilsynelatende enkelt handlingsforløp avdekker komplekse problemstillinger knyttet til livets gang, valg, ensomhet, og søken etter mening. Teksten er en perle innen norsk modernisme, der språket er mektig i sin enkelhet, og hvor hvert ord bærer betydning langt utover sin denotative verdi. Gjennom et fokus på Vesaas' unike bildebruk, nynorskens musikalitet, og den underliggende filosofiske tematikken, vil vi avdekke lag på lag av tolkning og vise hvorfor «Veiviseren» fortsatt resonnerer sterkt i dag.
Handling/sammendrag
…