Innledning «Veien til verdens ende» (1933) av Sigurd Hoel (1890-1960) er mer enn en roman om en gutts oppvekst på den norske landsbygda; det er en dyptgående psykologisk studie av et individs sjelelige utvikling, formet av barndommens erfaringer. Verket har et ubestridelig selvbiografisk preg – Hoel selv vokste opp i…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning
«Veien til verdens ende» (1933) av Sigurd Hoel (1890-1960) er mer enn en roman om en gutts oppvekst på den norske landsbygda; det er en dyptgående psykologisk studie av et individs sjelelige utvikling, formet av barndommens erfaringer. Verket har et ubestridelig selvbiografisk preg – Hoel selv vokste opp i Odalen – men romanens styrke ligger i dens evne til å transcendere det personlige og angå allmenne spørsmål om identitet, skyld og uskyld. Romanen er skrevet i en tid preget av samfunnsendringer, Freuds psykoanalyse og en økende interesse for individets indre liv. Hoel var selv en sentral skikkelse i norsk kulturliv, kjent for sin intellektuelle skarphet og sitt engasjement i samfunnsdebatten, noe som ofte gjenspeiles i hans forfatterskap.
I denne analysen vil vi utforske romanens komplekse lag, fra det prosaiske, men vakre, barneperspektivet, til de dypere lagene av psykologisk realisme og eksistensielle spørsmål. Vi skal se på hvordan Hoel mesterlig vever sammen ytre handling med indre landskap, og hvordan Valdemars utvikling fra en naiv gutt til en mer reflektert ungdom speiler universelle erfaringer. Romanens popularitet og vedvarende aktualitet vitner om dens dype innsikt i menneskesinnet og dens tidløse utforskning av hva det vil si å bli voksen.
Handling/sammendrag
«Veien til verdens ende» skildrer hovedpersonen Valdemar Juels oppvekst fra han er rundt fem-seks år til han er i tenårene, på en isolert gård i Odalen, et område som i romanen fremstår som «verdens ende». Romanen er episodisk bygd opp og følger Valdemars gradvise overgang fra barndommens uskyld til ungdommens mer komplekse forståelse av verden, preget av erkjennelse av skyld, død og tabu. …