Søsterklokkene av Lars Mytting – analyse
Historisk roman om Astrid Hekne, presten Kai Schweigaard og kampen om en stavkirkes søsterklokker i Gudbrandsdalen på 1880-tallet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning
Lars Myttings roman Søsterklokkene (2018) er første del av den kritikerroste og folkekjære Hekne-trilogien. Romanen etablerte seg raskt som et sentralt verk i moderne norsk samtidslitteratur, og plasserer seg i en sterk tradisjon av historiske romaner som revitaliserer fortiden for å belyse evige menneskelige dilemmaer. Handlingen er lagt til den fiktive bygda Butangen i Gudbrandsdalen i 1880, en tid preget av massive omveltninger i Norge, der gamle tradisjoner møtte den industrielle revolusjonens og opplysningstidens moderne ideer. Verket er en rik og mangefasettert fortelling som vever sammen historiske fakta, mytisk stoff og en dypt menneskelig historie om kjærlighet, plikt og tap. I sentrum for begivenhetene står den gamle stavkirken i bygda, med sine sagnomsuste søsterklokker, og de menneskeskjebnene som knyttes til dem. Denne analysen vil argumentere for at Mytting, gjennom en mesterlig bruk av symbolikk, et presist og sanselig språk, og en kompleks persongalleri, utforsker den smertefulle, men uunngåelige overgangen fra et tradisjonsbundet til et moderne samfunn. Analysen vil dykke ned i hvordan romanen tematiserer spenningen mellom bevaring og fornyelse, mellom tro og vitenskap, og mellom individets frihetslengsel og kollektivets krav. Vi skal se hvordan Søsterklokkene ikke bare er en fortelling om en bygd i fortiden, men også et speil for vår egen tids spørsmål om identitet, kulturarv og hva det vil si å være et menneske i en verden i forandring. Handling og oppbygning
Handlingen i Søsterklokkene …
Relaterte sider
← Tilbake til ifingo