Intens kortroman om en datter som våkner innelåst av moren — utforsker kontroll, kjærlighet og frigjøring.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Like sant som jeg er virkelig – analyse
Innledning
Hanne Ørstaviks roman Like sant som jeg er virkelig fra 1999 står som en av de mest sentrale og indflydelsesrige utgivelsene i norsk samtidslitteratur fra slutten av 1900-tallet. Romanen er et skoleeksempel på den subjektive vendingen i litteraturen på 1990-tallet, der forfattere i økende grad vendte blikket innover mot individets bevissthet, kropp og nære relasjoner. Verket er en intens og klaustrofobisk utforskning av en ung kvinnes desperate kamp for å finne fotfeste i egen eksistens, i en virkelighet som føles flyktig og uvirkelig. Hovedpersonen, Johanne, befinner seg alene i sin leilighet en kveld, og gjennom hennes tanker, minner og sanseinntrykk blir leseren vitne til et psykologisk drama av de sjeldne. Romanens tittel, hentet fra en bønn i Fjerde Mosebok, fungerer som et mantra og en desperat påkallelse: et ønske om at egen eksistens skal være like ubestridelig som Guds virkelighet. Denne analysen vil dykke ned i romanens komplekse lag for å undersøke hvordan Ørstavik, gjennom en særegen litterær stil, utforsker subjektets oppløsning og den påfølgende søken etter anerkjennelse og en autentisk tilværelse. Problemstillingen som vil lede analysen er: Hvordan fremstiller Hanne Ørstavik hovedpersonens identitetskrise og lengsel etter bekreftelse gjennom romanens komposisjon, symbolske lag, språk og karakterdynamikk? …