Roman fra 2012 om to barndomsvenners tilfeldige gjenmøte — utforsker vennskap, klasseskiller og psykisk sykdom.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning og kontekst
Per Pettersons roman Jeg nekter fra 2012 er et av de mest sentrale verkene i norsk samtidslitteratur, en roman som med sin særegne stil og emosjonelle dybde bekreftet forfatterens posisjon som en av Skandinavias fremste litterære stemmer. Verket ble møtt med strålende kritikker og tildelt Bokhandlerprisen, og det står som en kulminasjon av de temaene og den estetikken Petterson hadde utviklet gjennom et forfatterskap som strekker seg tilbake til debuten i 1987. For å forstå romanens fulle rekkevidde, må vi se den i lys av både forfatterens personlige og litterære bakgrunn, samt den litteraturhistoriske konteksten den er en del av.
Per Petterson (f. 1952) er en forfatter hvis prosa er uløselig knyttet til temaer som minne, tap, sorg og maskulinitet i krise. Hans eget liv har vært preget av tap, mest kjent er tapet av foreldre, bror og niese i brannen på Scandinavian Star i 1990. Denne personlige tragedien har ikke blitt direkte tematisert i verkene hans, men en underliggende tone av sorg, og en utforskning av hvordan mennesker lever videre etter katastrofale hendelser, er et gjennomgående trekk. Pettersons oppvekst i et arbeiderklassemiljø på Veitvet i Oslo, kombinert med hans bakgrunn som utdannet bibliotekar og erfaring som fabrikkarbeider og bokhandler, gir ham en unik innsikt i de sosiale og psykologiske landskapene han skildrer. Karakterene hans er ofte menn fra enkle kår, som bærer på en historie og sliter med å artikulere sine innerste følelser. …