Amalie Skrams romansyklus «Hellemyrsfolket» (1887-1898) skildrer over fire bind slekten Hellemyrs tragiske forfall, preget av arv, miljø, fattigdom og alkoholisme, og er et sentralt verk innenfor norsk naturalisme. Romanene utforsker med rå realisme hvordan den deterministiske samspillet mellom medfødte anlegg og…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-26
Innledning
Amalie Skrams romansyklus «Hellemyrsfolket» (1887-1898) står som et monumentalt verk innenfor norsk naturalisme og en hjørnestein i Skandinavisk litteratur. Gjennom fire bind – «Sjur Gabriel» (1887), «To Venner» (1888), «S.G. Myre» (1890) og «Afkom» (1898) – tegner Skram et rystende portrett av en slekt i forfall, preget av fattigdom, alkoholisme, sosial stigmatisering og en uhyggelig arvelig belastning. Verket er en dyptpløyende sosiologisk og psykologisk studie av arv og miljøs innvirkning på menneskeskjebner, presentert med en kompromissløs realisme som sjeldent har blitt overgått i norsk litteratur. «Hellemyrsfolket» er ikke bare en fortelling om individuelle tragedier, men en skildring av et samfunnssystem som knuser de svakeste, og en litterær utforskning av den deterministiske filosofien som preget naturalismen. Skrams mesterlige evne til å skildre menneskets indre landskap, så vel som de ytre rammer for dets eksistens, gjør verket brennende aktuelt selv i dag, og gir innsikt i mekanismer som fortsatt former menneskeliv.
Handling/sammendrag
Romansyklusen følger slekten Hellemyr over fire generasjoner, fra midten av 1800-tallet og inn mot århundreskiftet, og utspiller seg i et klaustrofobisk og fattigslig fiskersamfunn på Vestlandet. Handlingens sentrum er gården Hellemyren og familien som bor der, preget av alkoholisme og en ond sirkel av ulykke. …