Ibsens drama 'Gjengangere' er en nådeløs avsløring av en families mørke hemmeligheter. Fru Alving forsøker å begrave sin avdøde manns umoralske fortid, men den vender tilbake og ødelegger hennes sønn gjennom arvelig sykdom og knuste livsløgner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-26
Innledning: Et borgerlig familiedrama som sprengte grenser
Henrik Ibsens Gjengangere, utgitt i 1881, er et av de mest rystende og banebrytende verkene i nordisk litteraturhistorie. Stykket, med undertittelen «Et familjedrama i tre akter», står som en mørk bauta i perioden vi kaller det moderne gjennombrudd. Der Ibsens forrige stykke, Et dukkehjem (1879), endte med en dør som smalt igjen og en flik av håp for individets frigjøring, åpner Gjengangere døren til et hjem der frigjøringen aldri fant sted, og viser de katastrofale konsekvensene. Stykket er en nådeløs dissekering av den borgerlige familiens løgner, hykleri og den knusende makten fortiden har over nåtiden.
Ved utgivelsen skapte Gjengangere en storm av forargelse over hele Skandinavia. Kritikerne kalte det «en åpen kloakk», «blodforgiftning i bokform» og moralsk forkastelig. Temaer som utroskap, incest, aktiv dødshjelp og – mest sjokkerende av alt – arvelig syfilis, var uhørt på en offentlig scene. Ibsen selv ble sett på som en samfunnsfiende som rev ned hellige institusjoner som ekteskapet og kirken. Men nettopp denne provokasjonen var kjernen i det moderne gjennombrudds program: å «sætte problemer under debat». Ibsen tok samfunnets mest betente sår, løftet dem opp i lyset og tvang publikum til å se på det de helst ville overse. …