Bjørnsons drama «En hanske» (1883) behandler den borgerlige dobbeltmoralen og kvinnesakens krav om mannlig renhet. Den idealistiske Svava Riis bryter forlovelsen med Alfred, og konfronterer sin far, etter avsløringer om begges fortid, og krever lik moral for begge kjønn i ekteskapet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Innledning
Bjørnstjerne Bjørnsons drama «En hanske» (1883) står som et monument over den nordiske kvinnesakens tidlige fase og den intense debatten om kjønnsmoral som preget siste halvdel av 1800-tallet. Verket er et tendensdrama i ordets beste forstand, der forfatteren aktivt engasjerer seg i samfunnsdebatten ved å fremstille problemstillinger og utfordre vedtatte normer. Dramaet problematiserer dobbeltmoralen – den uskrevne loven som tillot menn en langt større seksuell frihet enn kvinner – og krever en likebehandling, et «rent liv» for begge kjønn før ekteskapet. Gjennom den kompromissløse Svava Riis, Bjørnsons idealiserte kvinnefigur, stilles spørsmål ved grunnlaget for borgerlig moral og ekteskapets hellighet. Analysen vil utforske dramaets handling, komposisjon, personskildring, språklige virkemidler og historiske kontekst, samt drøfte dets vedvarende relevans.
Handling/sammendrag
Dramaet «En hanske» foregår i borgerlige miljøer og sentrerer rundt den unge Svava Riis, datter av konsul Riis og hans kone, og hennes forlovede, Alfred Christensen. Svava er en idealistisk og moralsk kompromissløs ung kvinne som ser ekteskapet som en hellig institusjon, kun bygget på absolutt renhet fra begge parter. Deres forlovelse krasjer brutalt når Svava får vite at hennes far, konsul Riis, har hatt et utenomekteskapelig forhold med Alfreds mor før ekteskapet. Enda verre er det da det avsløres at også Alfred selv har hatt et utenomekteskapelig forhold til en gift kvinne, Fru Jensen, i studietiden. Dette er informasjon som Alfreds far, kammerherre Christensen, har visst om og holdt skjult, og som Alfred selv har forsøkt å bagatellisere. …