Sosialrealistisk roman fra 1884 om oppdragelse, samfunnsmoral og generasjonskonflikter i en norsk småby.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning og kontekst
Bjørnstjerne Bjørnsons roman Det flager i byen og på havnen, utgitt i 1884, er et av de mest markante og ambisiøse verkene fra det moderne gjennombrudd i norsk litteratur. Romanen er en monumental tendensroman som med stor kraft og polemisk brodd tar for seg tidens mest brennende spørsmål: arv og miljø, seksualmoral, kvinnesak og pedagogikk. Verket må forstås i lys av den intense samfunnsdebatten som preget 1880-årene, sterkt influert av Georg Brandes’ oppfordring om at litteraturen skulle «sætte Problemer under Debat». Bjørnson, som allerede var en nasjonal høvding og anerkjent forfatter, hadde på dette tidspunktet fullført sin overgang fra nasjonalromantiker til en kompromissløs realist og samfunnsrefser. Med Det flager... plasserer han seg i sentrum av den kulturradikale bevegelsen, side om side med Henrik Ibsen og Alexander Kielland.
Verket ble skrevet i en periode preget av vitenskapelig positivisme og nye teorier om menneskets natur, med Charles Darwins evolusjonslære og naturalismens deterministiske verdensbilde som bakteppe. Romanens tittel er dypt ironisk: Mens flaggene vaier for nasjonens fremgang og borgerskapets velstand, utspiller det seg en tragedie preget av moralsk forfall, hykleri og nedarvet sykdom i kulissene. Bjørnson bruker den fiktive kystbyen og den mektige familien Tjalde som et mikrokosmos for å diagnostisere det norske samfunnet. Han stiller spørsmål ved de borgerlige dydene, kirkens moral og den tradisjonelle oppdragelsens utilstrekkelighet. …