Innledning Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen vi ber på» fra samlingen Dropar i austavind (1966) er uten tvil et av de mest ikoniske og siterte verkene i norsk litteratur. Det har oppnådd en status som nærmest overgår sin egen form, og fremstår for mange som et konsentrat av den menneskelige lengselen etter noe…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning
Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen vi ber på» fra samlingen Dropar i austavind (1966) er uten tvil et av de mest ikoniske og siterte verkene i norsk litteratur. Det har oppnådd en status som nærmest overgår sin egen form, og fremstår for mange som et konsentrat av den menneskelige lengselen etter noe mer, en evig tro på at det uventede og magiske fortsatt kan skje. Diktet er en inngangsport til Hauges unike modernistiske uttrykk, der dyp filosofisk innsikt er sammenflettet med det nære og jordnære. Som nynorsk dikter og kulturpersonlighet har Hauge – ofte karakterisert som "gartneren med det store sinn" – gjennom hele sitt forfatterskap utforsket temaer som naturens sykluser, livets forgjengelighet, ensomhet, kjærlighet og, ikke minst, håp. I «Det er den draumen vi ber på» kulminerer mange av disse ideene i en forbløffende enkel, men dyptgripende formulering. Diktet utmerker seg ved sin modernistiske konsentrasjon, der få ord bærer en enorm betydningsvekt, og dør-metaforen danner et sentralt allegorisk omdreiningspunkt for diktets eksistensielle budskap.
Dette diktet er mer enn bare poesi; det er en filosofisk betraktning over menneskets ubrytelige bånd til håpet, en erkjennelse av at selve drømmen om det umulige er en drivkraft i våre liv. I en tid preget av rasjonalitet og empiri, hvor mye er forklarlig og forutsigbart, tilbyr Hauge et rom for det mirakuløse, for det som overskrider all logikk og forventning. Analysen vil utforske hvordan Hauge, gjennom presise språklige valg og en mesterlig bruk av symbolikk, skaper et verk som resonnerer med universelle menneskelige erfaringer. Vi vil se på diktets komposisjon, språklige virkemidler som allitterasjon og kontraster, og hvordan dør-motivet utvikler seg til et flerdimensjonalt symbol. Videre vil vi kontekstualisere diktet innenfor Hauges forfatterskap og den modernistiske tradisjonen, samt reflektere over dets vedvarende relevans i dagens samfunn. …