Innledning til De urolige av Linn Ullmann Linn Ullmanns roman De urolige (2015) inntar en særstilling i både forfatterens eget forfatterskap og i nyere norsk litteraturhistorie. Verket markerer en vending mot det åpent selvbiografiske for Ullmann, som til da hadde skrevet romaner der de biografiske koblingene var mer…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning til De urolige av Linn Ullmann
Linn Ullmanns roman De urolige (2015) inntar en særstilling i både forfatterens eget forfatterskap og i nyere norsk litteraturhistorie. Verket markerer en vending mot det åpent selvbiografiske for Ullmann, som til da hadde skrevet romaner der de biografiske koblingene var mer subtile og omarbeidede. Med De urolige plasserer hun seg i sentrum av den såkalte "virkelighetslitteratur"-debatten som preget det norske litterære feltet på 2010-tallet, en debatt som ble popularisert av Karl Ove Knausgårds Min kamp og senere intensivert av Vigdis Hjorths Arv og miljø. Romanen er imidlertid ikke en enkel selvbiografi, men en dyptpløyende, sjangeroverskridende og metapoetisk undersøkelse av minnets natur, familierelasjoner og kunstens forhold til livet.
Romanen, som ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, er bygget rundt et konkret prosjekt: en bok forfatteren skulle skrive sammen med sin aldrende far, den verdensberømte filmregissøren Ingmar Bergman. Prosjektet mislykkes, og faren dør. Romanen vi leser, er resultatet av dette havariet – et forsøk på å rekonstruere, forstå og gi form til erindringens fragmenter. Ved å bruke lydopptak fra samtaler med faren, fotografier, dagboksnotater og assosiative minnesprang, skaper Ullmann en tekst som aktivt problematiserer selve muligheten for å fortelle en sann og sammenhengende historie om et liv. Teksten blir slik ikke bare en fortelling om en far og en datter, men en meditasjon over hvordan vi skaper identitet og mening gjennom de fortellingene vi konstruerer om oss selv og våre nærmeste. …