Symbolladet drama fra 1892 om aldrende byggmester som utfordres av den unge Hilde Wangel — om kunstnerisk skaperkraft, skyld og generasjonsskifte.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
Innledning
Henrik Ibsens skuespill «Bygmester Solness» fra 1892 representerer et markant vendepunkt i hans dramatiske forfatterskap. Etter en lang periode med samfunnskritiske, realistiske samtidsdramaer som «Et dukkehjem» (1879) og «Gengangere» (1881), vender Ibsen med sine siste verker blikket innover, mot sjelelivets komplekse og ofte dunkle landskap. «Bygmester Solness» er et av de fremste eksemplene på denne overgangen fra ytre, sosial virkelighet til indre, psykologisk realisme, og står som en bro mellom realismen og den fremvoksende modernismen. Stykket er et dyptpløyende og gåtefullt portrett av en mann på høyden av sin karriere, men i dyp personlig krise – en kunstnerskikkelse som hjemsøkes av fortiden, lammes av skyldfølelse og frykter fremtiden symbolisert ved den påtrengende ungdommen.
…