📖 Innledning og bakgrunn «Askeladden som kappåt med trollet» er et av de mest kjente og elskede norske folkeeventyrene, nedskrevet og utgitt av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe i samlingen Norske Folkeeventyr (første samling utgitt 1841–1844). Som et typisk undereventyr med sterke skjemteeventyr-trekk…
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-08
«Askeladden som kappåt med trollet» er et av de mest kjente og elskede norske folkeeventyrene, nedskrevet og utgitt av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe i samlingen Norske Folkeeventyr (første samling utgitt 1841–1844). Som et typisk undereventyr med sterke skjemteeventyr-trekk, forteller det historien om hvordan den yngste og tilsynelatende minst ressurssterke av tre brødre overvinner et mektig troll ved hjelp av kløkt og list. Verket ble til i hjertet av nasjonalromantikken, en periode der innsamling og publisering av folkekultur var en sentral del av byggingen av en ny, norsk nasjonalidentitet etter 1814. For deg som VG3-elev er dette eventyret svært eksamensrelevant, da det gir en perfekt inngang til å analysere nasjonalromantikkens ideer, eventyrsjangerens faste struktur og arketypen Askeladden som et symbol på «den norske folkesjelen».
Eventyret handler om tre brødre, Per, Pål og Espen Askeladd. En konge har lovet bort kongsdatteren og halve kongeriket til den som kan hugge ned en stor eik som skygger for slottet hans. I tillegg må vedkommende klare å grave en brønn. De to eldste brødrene, Per og Pål, forsøker seg først. De er overmodige og avviser en gammel mann som ber om mat. Resultatet er at de ikke klarer å hugge i eika; for hvert hugg vokser den seg større. Askeladden, som alltid sitter og roter i asken, ber om å få prøve. Til tross for brødrenes hån, får han lov av faren.
På vei til skogen møter han den samme gamle mannen. I motsetning til brødrene deler Askeladden sin enkle niste med ham. Som takk får han gode råd. Vel fremme i skogen, dukker et stort troll opp og truer Askeladden til å stoppe huggearbeidet. Her begynner den berømte kappetingen. Askeladden lurer trollet tre ganger. Først ved å late som han presser vann ut av en hvit «stein» (en fersk ost han hadde i skreppa). Deretter under en kappspising, der Askeladden har sekken sin på magen og skjærer hull i den for å få plass til mer grøt. Han overbeviser trollet om å gjøre det samme, noe som fører til trollets død. Til slutt lurer han trollet til å gå først for å hente vann fra en dyp brønn de skulle grave sammen, men som Askeladden i realiteten bare later som han graver. Med trollet ute av veien, tar Askeladden alt gullet og sølvet trollet hadde gjemt, fullfører oppgavene for kongen, og vinner prinsessen og halve riket.
For å forstå «Askeladden som kappåt med trollet» fullt ut, må vi plassere det i den nasjonalromantiske perioden i Norge (ca. 1830–1870). Etter å ha vært i union med Danmark i over 400 år, og deretter tvunget inn i en ny union med Sverige i 1814, var det et sterkt behov for å definere og dyrke en egen, unik norsk kultur og identitet. Man søkte etter «det opprinnelige norske».
Denne søken ledet forfattere, kunstnere og intellektuelle bort fra det danske og urbane, og ut på landsbygda. Her, mente de, fant man den ekte norske folkesjelen – uspolert og autentisk. Bøndene, språket deres (dialektene) og deres muntlige fortellertradisjoner ble sett på som en nasjonal skatt. Asbjørnsen og Moes innsamlingsprosjekt var en direkte konsekvens av denne ideologien. De reiste rundt i Norge og skrev ned eventyr, sagn og folkeviser som til da kun hadde levd på folkemunne.
Publiseringen av Norske Folkeeventyr var en kulturbegivenhet. For første gang ble den muntlige, folkelige fortellertradisjonen løftet frem som høykultur. Språket i eventyrene var et kompromiss – et riksmål med bevisste innslag av norske ord og setningsstrukturer (en tidlig form for fornorsking) for å fange den muntlige tonen. Eventyrene ble ikke bare sett på som barnefortellinger, men som et speilbilde av nasjonalkarakteren. Askeladden ble symbolet på den unge, ressurssterke nasjonen Norge, som med kløkt og pågangsmot kunne vinne over mektigere motstandere – en svært populær tanke i en tid der Norge kjempet for sin plass i skyggen av Sverige.
Personene i folkeeventyr er typisk flate karakterer eller arketyper. De har få, faste egenskaper og gjennomgår ingen psykologisk utvikling. Deres funksjon er å drive handlingen og representere bestemte verdier eller holdninger.
Eventyret behandler flere sentrale og tidløse temaer som er relevante både i sin historiske kontekst og i dag.
Dette er det mest fremtredende temaet i fortellingen. Hele handlingsforløpet er bygget opp rundt kontrasten mellom Askeladdens hjerne og trollets muskler. Mens trollet stoler blindt på sin fysiske overlegenhet, bruker Askeladden observasjonsevne og kreativitet for å vinne. De tre «prøvelsene» – å presse vann fra steinen, ete om kapp og grave brønn – er alle situasjoner der Askeladden vinner ved å manipulere trollets persepsjon. Budskapet er tydelig: intellektuell smidighet er et mektigere våpen enn vold og rå kraft. Dette temaet appellerte sterkt til en liten nasjon som ikke kunne konkurrere militært med sine naboer, men som kunne stole på sin egen oppfinnsomhet.
Askeladden er en klassisk underdog. Han er den yngste, den som blir ledd av, og den som har minst materielt utgangspunkt. Likevel er det han som til slutt vinner prinsessen og halve kongeriket. Dette er et svært vanlig motiv i eventyr og myter verden over (David mot Goliat). Motivet gir håp og fungerer som en moralsk oppreisning for de som føler seg oversett eller undervurdert. Det bekrefter at sosial status og ytre anerkjennelse ikke er avgjørende for suksess; det er indre kvaliteter som teller. I nasjonalromantisk forstand blir dette en allegori for Norges egen situasjon.
Eventyret understreker også at moralske kvaliteter som godhet og ydmykhet lønner seg. Mens Per og Pål er selvgode og gjerrige, er Askeladden villig til å dele det lille han har med den gamle mannen. Denne uselviske handlingen gir ham avgjørende hjelp. Uten osten han fikk som råd å ta med, hadde han ikke kunnet lure trollet. Handlingen viser at medmenneskelighet er en forutsetning for suksess. Askeladdens nysgjerrighet, som får ham til å plukke opp ting andre ville oversett, er også en viktig egenskap. I andre eventyr plukker han opp en vissen løv, en vridd hesteskjegg osv. Selv om det ikke er like eksplisitt her, er prinsippet det samme: det som virker ubetydelig, kan vise seg å være avgjørende.
Språket i folkeeventyrene bærer sterkt preg av sin opprinnelse i den muntlige fortellertradisjonen. Stilen er enkel, formelpreget og full av gjentakelser for å gjøre historien lettere å huske og gjenfortelle. …