Nyttårstalen 1. januar 1992. Etter OL-suksess og økonomisk krise. Kjent setning: «Det er typisk norsk å være god.»
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-24
📜 Innledning og kontekst
«Det er typisk norsk å være god.» Få setninger i moderne norsk politisk historie har oppnådd en lignende ikonisk status. Uttalelsen stammer fra daværende statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale 1. januar 1992, en tale som ble holdt i en brytningstid for Norge. Landet var på vei ut av en dyp økonomisk krise med bankkollapser og høy arbeidsledighet, samtidig som nasjonen forberedte seg på å være vertskap for Vinter-OL på Lillehammer i 1994. I denne spenningen mellom usikkerhet og forventning, leverte Brundtland en tale som ikke bare skulle oppsummere året som hadde gått, men som aktivt forsøkte å forme nasjonens selvbilde og mentalitet for fremtiden.
Som sjanger er statsministerens nyttårstale en av de viktigste arenaene for retorisk maktutøvelse i Norge. Den sendes på riksdekkende TV og radio på en dag preget av refleksjon og nye begynnelser, og når ut til en stor del av befolkningen. Taleren har en unik mulighet til å sette dagsorden, definere utfordringer og mobilisere folket rundt en felles visjon. Brundtland benyttet denne anledningen til fulle i 1992. Hun gikk til frontalangrep på en av de mest seiglivede kulturelle normene i Skandinavia: Janteloven – ideen om at man ikke skal tro at man er noe, ikke stikke seg ut, og ikke heve seg over fellesskapet.
Talen er et mesterstykke i retorisk timing og kairos. Ved å koble den gryende optimismen knyttet til kommende olympiske leker med behovet for nytenkning og innsats i næringslivet, skapte Brundtland en kraftfull fortelling om Norges potensial. Hun argumenterte for at den samme vinnerviljen og profesjonaliteten som preget norsk toppidrett, måtte overføres til alle deler av samfunnet for å sikre velferd og arbeidsplasser i fremtiden. Den berømte setningen var altså ikke en arrogant konstatering, men en strategisk og inspirerende oppfordring – en retorisk brannfakkel ment for å tenne en ny form for nasjonal ambisjon. …